© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

2 uker påskeferie del II: Telting ved Russvatnet og for høye ambisjoner

March 25, 2016

Mandag 21.03.16: Inn til Russvatnet

 

Med litt bråbestemt tur til Jotunheimen dro vi fra Musdalsætra etter å ha brukt formiddagen på pakking og planlegging, da yr plutselig endret mening og vi så en mulighet til å faktisk få gjennomført den originale turplanen med telting ved Russvatnet og sanking av tosifret tall av 2000 meter topper. Alle vet jo at originalen er best. Klokka 1615 gikk vi innover Russdalen og inn til Russvatnet. Tre timer (ca. 10-11 km) var vi i enden av Russvatnet og satte opp teltet like ved Russvassbue. Den egentlige planen var å gå videre til Blåtjønnodden, men klokka hadde allerede blitt så mye så vi sa oss fornøyde med å campe her.

 

Tirsdag 22.03.16: Etablering av basecamp

 

Klokka fem i dag tidlig våknet Aron og jeg av at steggen kaklet like ved teltet vårt. Eller det vil si at jeg våknet da Aron våknet av lyden for Aron ble nokså vilter og ville aller helst ut av teltet så fort som mulig. Det er vanskelig å sove med en hundepote i ansiktet og febrilsk hyling… Etter en halvtime sovnet vi igjen – steggen også tror jeg.

 

 

Dagen i dag har gått med til å forflytte oss videre innover Russvatnet og inn til Blåtjønnodden hvor vi har etablert ny camp. Det er dette som vil bli vår basecamp de neste dagene. Etter all gravingen og ordning med leirplassen var vi så slite, alle tre, at vi sovnet i en times tid i teltet. Jeg hadde egentlig planer om topptur i dag også, for eksempel Nautgardsokselet og Nautgardstinden. Men da vi våknet til liv igjen var klokka allerede blitt 1530 og det hadde skyet mer til. Det hadde også så vidt begynt å snø litt. Ingen topptur i dag allikevel. 

 

Onsdag 23.03.16: 7 topperstur ble til 2 topperstur

 

For en dag å våkne opp til – skyfrihimmel og SOL! JAAA! Det var bare å klemme i seg havregrøten og spenne på seg skiene. Planen for dagen var å gå i retning Glitterheim og opp til Stygghøbrean og Nørdre Veotinden (2120 moh), ca. 11 km fra teltet. Planen var å bruke finværsdagen helt ut og at disse toppene skulle bestiges og krysses av på lista: Nestnørdre Veotinden (2115 moh), Nørdre Stygghøbreatinden (2168 moh), Store Veotinden (2240 moh), Søre Veotinden (2267 moh), Sørvestre Stygghøbreatinden (2220 moh) og til slutt Søraustre Stygghøbreatinden (2232 moh). En skikkelig bukett av topper og tinder. Men nei, slik ble ikke dagen og ikke noe er mer irriterende når været spilte så til de grader på lag og vi ikke spilte på lag med været. Espen var sliten og kommunikasjonen oss i mellom ikke helt på topp. Det gikk sakte innover til Stygghøbrean. Jeg hadde anslått ca. 3 timer inn til foten av Nørdre Veotinden, men tempoet var så lavt at vi brukte i stedet 4,5 time på de 11 første kilometerne. Dessverre forstod jeg alt for sent at vi måtte legge om ruta og vi hadde allerede gått inn til nordenden av Stygghøbrean da vi måtte innse Nørdre og Nestnørdre Veotinden ikke skulle bli besteget i dag. I stedet skiftet vi retning og gikk opp en isete nordrygg til Nørdre Stygghøbreatinden (2168 moh) med isøks og stegjern og skia på sekken. Klokka tikka og 1530 stod vi endelig på dagens første topp. Ok, nå gjenstod det bare 4 topper igjen.

 

Fra Nørdre Stygghøbreatinden hadde vi god oversikt over de andre toppene. Veien opp til Store Veotinden var bratt, den kunne nesten minne om en litt steilere versjon av Ringstinden, og vi kom nok til å bruke mer tid opp der enn hva vi først hadde beregnet. Skal vi sløyfe den også? Ja, vi måtte nesten det. Javel, da gjenstod det 3 topper igjen.

Først ned fra toppen vi befant oss på og opp til Stygghøbreskardet og opp til Sørvestre Stygghøbreatinden. Men nei, ikke denne toppen skulle heller bli besteget. Toppen minne mye om toppen på Austbotntinden, for toppryggen smalnet til en tynn egg og avsluttet med en litt større toppunkt og ei toppvarde. Jeg tok på meg stegjern og tok isøksa i hånde og prøvde å gå utover, men fant det best å returnere uten å ha satt mine ben på toppunktet. Jaja, jeg trøstet meg med at det kunne bli en morsom bestigning en annen gang… En fattig trøst der og da men det hjelper lite ”å gråte over spilt melk”. 

 

Neste topp var Søre Veotinden (2267 moh). Her gikk vi oppover i vakker solnedgang og på toppen var vi helt mutters alene, mest fordi klokka hadde blitt så mye, og panoramautsikt i alle retning, til og med langt utover det flate Østlandet-landet. Og nå skulle vi få oppleve noe av det gjeveste en som har gått i mange timer med randoneeutstyr vet om: nedkjøring i flere centimeter med nysnø. Vi snakker kanskje opptil 10 cm enkelte steder! Et megaplaster på såret! Men nå begynte det både å bli sent, skumt og kaldt ute, og dermed ble også dagens siste topp slyøfet, Søraustre Stygghøbreatinden (2232 moh).

Etter 9 timer var vi tilbake i teltet. Kalde, slitne, fornøyde, misfornøyde og sultne. Men alle tingene fikk vi gjort noe med, hvert fall de viktigste tingene som kalde, slitne og sultne. Og i morgen ventet en ny dag og da skulle alle fem planlagte toppene bestiges. 

 

Torsdag 24.03.16: Surt og ingen Surtningssue

 

Da vi våknet opp i dag var Aron halt på venstre forben og hoven på framkneet. Teltdag på Aron og topptur på Espen og meg. I dag skulle vi se om vi kom oss ut på Vest for austre (2070 moh) og Austre Surtningssue (2078 moh) og forhåpentligvis Nestaustre Surtningssue (2035 moh) før Surtningssueoksle (2222 moh) og en lang og fin retur ned til campen. En 6 timers tur. Men vi hadde så vidt fått spent på oss skia da vi hørte Aron begynte å pipe inne i teltet. Javel, da fikk han være med allikevel, verken mamma- eller pappahjertet hadde samvittighet til å la han bli igjen i teltet. Men vi kom ikke langt for tåka begynte og tetne til og snøen lavet ned. Det var ikke mye vind og lite som skulle tilsi at tåka ville lette, så vi ble enige om å snu. 

 

Hovedplanen var å bli i fjellet til fredagen, men vi hadde ikke mer mat enn frokost på fredag (og lunsj og middag i dag selvfølgelig) så det å utsette toppturen til i morgen var ikke aktuelt. Derfor syntes vi at vi likeså godt kunne pakke sammen teltet og returnere tilbake til Musdalsætra i dag, først som sist. 

 

 

Please reload