Påske på Hestbreapiggane

March 31, 2018

29.03.18. Hesthøi (2021 moh)

Vi forlater hytta på Musdalssætra kl. 0845 og parkerer ved Kvanndalen i Bøverdalen tre timer senere. Her pakker vi sekkene, en 45 liter og en 65 liter. Lykke bærer kløv og trekker både Espen og meg på ski innover til Neto. Ved Neto starter oppstigningen mot Netosæterfjellet. For 2,5 uke siden var Espen uheldig og ødela kneet sitt etter et fall på langrennski, og vi er litt spent på hvordan det skal bli for Espen å komme seg ned her. "Men den som kommer opp, må komme ned", tenker jeg. Det er en helt annen temperatur oppi fjellet enn nede i dalen. Det koker under klærne og vi stopper og tar av oss jakkene. Espen leter etter solkremen som jeg mener bestemt er i topplokket. Men vi må innse til slutt at solkremen mest sannsynlig ligger igjen i bilen eller på hytta. I jakkelomma finner jeg i stedet en lepomade med solfaktor 30, så vi smører ansiktet med den. 

 

 

Ganske tidlig dukker Loftet, Skagsnebb og Storebjørn opp fra sør. Etter noen høydemeter til har vi storslagen utsikt over Jotunheimen. Også deler av Hurrungane med Skagastølmassivet blir synlig. Etter 2,5 times gange er vi framme ved Geitåbue, som ligger på 1470 meters høyde i Geitåholet. Bua eies av Lom fjellstyre og brukes en del av gjetere og bønder som ser til dyra sine, men nå i påska er den et populært turmål og den står derfor åpen. Hytta er liten og intim, med to senger og verdens fineste hytteutsikt! Vi losjerer oss inn i hytta og begynner å fyre i ovnen og smelte snø. Arbeidsoppgavene går av seg selv. Rutinene er godt innarbeidet: Espen henter snø og jeg har min plass som fyringsansvarlig foran ovnen. 

Etter at hytta er blitt varm og vi har spist hver vår pose med Real Turmat, pakker vi sekken og går en liten kveldstur på Hesthøi (2021 moh). Klokka er litt over 1700 og vi kan ikke bruke mer enn 3 timer på turen før kvelden tar oss. Turen er mest for å teste kneet til Espen, men selvfølgelig også for å få en ny 2000 meter topp. Vi går opp mot Runningsbreen og får toppen foran oss. Espen er usikker på om han skal bli med opp til toppen, for nedkjøringen ser krevende ut. Selv om den ikke er bratt har vinden gjort sitt hærverk langs fjellsiden, med vindskavler som preger toppen. Han blir med opp til 1900 moh før han snur.

 

Det siste partiet er det både steinete og litt isete. Lykke og jeg går videre opp til toppen. Det blir kaldt, nesetippen fryser og jeg trekker buffen oppover ansiktet og tar hetta over hodet. Lykke får på seg dekkenet. På toppen er vi like høyt oppe som sola. Det er helt vindstille og jeg drister meg til å ta noen kjappe bilder uten vottene på. Jeg ser bortover på Hestbreapiggan og på Hestdalshøgdi på andre siden av dalen. Alle ubestigede topper som jeg bare har sett fra Jotunheimsfjellene. Nå kan jeg studere dem på nært hold. Jostedalsbreen med Lodalskåpa (2083 moh) er også synlig. Nede ved Runningsbreen ser jeg Espen som en svart prikk. Det betyr at han har kommet seg uskadet ned. 

Jeg tar av fellene og kjører nedover for å ta igjen Espen. Føret er elendig og lårene er slitene. De orker knapt å svinge og stå imot alle humpene og fokkskavelene. Nede på breen tenker jeg at Lykke skal få trekke meg over breen og tar fram kjørestrikken fra topplokket. Men hun trekker bare noen hundre meter før hun snur seg og ser dumt på meg, og går i stedet bare ved siden av meg. Fra breen og ned mot hytta når vi igjen Espen. Så lenge han kjører med fellene på virker det som om det går greit med kneet. Det er så vakkert ute og jeg må stoppe for å ta flere bilder. Kveldshimmelen blir bare vakrere og vakrere. 

Vi kommer tilbake til hytta før kl. 2000. Termostaten på hytteveggen viser -21 grader. Lykke krøller seg sammen foran ovnen med en gang vi kommer inn. Det kjennes deilig å hvile litt nå. Jeg skjønner at morgendagens plan med å gå alle Hestbreapiggane ikke er en tur for Espen når han kvier seg for å kjøre ned fra Hesthøi. Jeg hadde håpet på at jeg eventuelt kunne gå turen alene, men bestemte meg på Hesthøi at solotur kan jeg gjøre en annen gang. Nå er jeg jo her med Espen. 

 

30.03.18. Hestbreapiggan (5 stk)

Espen er usikker på kneet sitt i dag. Jeg foreslår at vi bare drar ned til bilen igjen og tilbake til Musdalssætra. Gi seg mens leken ennå er god. Turen tilbake til bilen vil sikkert også bli en påkjenning for kneet. Men Espen vil prøve på en liten tur. Vi haster allikevel ikke med å komme oss avgårde og blir på hytta til klokka 12. Vi går opp mot Heksete (2105 moh), rett opp fra hytta, på vestsiden av breen. Vi kommer ikke høyt opp i bakken før jakkene må av. Sola brenner og himmelen er klar og blå, helt uten skyer. Og det er helt vindstille. På 1900 moh må vi ta av oss skiene og klyve et lite parti før vi går det siste stykket opp mot Heksete. 

Vi bruker litt over 2 timer fra hytta og opp til Heksete. Vi setter oss inntil varden og spiser et par polarbrød hver oss. Det smaker godt med mat nå. På toppen er det hele tiden en ørliten vind som klarer å finne veien helt inn til ryggmargen vår. Jeg blir fort kald og må gå videre, og klarer å overtale Espen til å gå videre til neste topp som er Austre Hestbreapiggen (2132 moh). "Vi går vel videre til neste?" spør jeg Espen og vi går videre til Midtre Hestbreapiggen (2160 moh), og får med oss en sekundærtopp med navn Vest for Austre Hestbreapiggen (2111 moh). Her sier Espen at han kan bli med bort til Vest for Midtre Hestbreapiggen (2143 moh) og ned til Låven (2012 moh). Jeg foreslår at vi heller går mot Store (Nørdre) Hestbreapiggen (2172 moh) først, hvis Espen tror at kneet tåler den traversen. Snøen er helt optimal for vinterklyving. Hardpakket og fast, men allikevel myk nok til at vi får satt gode spor i snøen. 

 

Espen tror kneet tåler turen ut til Store og dermed begynner klyvingen langs eggen bortover mot toppen. "Det er dette som er gøy", sier jeg til Espen når eggen smalner og må gi han en high five. Ved foten av Store setter Espen seg ned i sola for å vente på at jeg skal gå opp på Store. Veien opp til toppen er steinete og bratt, og ikke det beste for kneet til Espen. Mens jeg går oppover, tar han fram vindsekken og legger seg ned for å hvile litt. Jeg skynder meg opp og ned og får dagens topp nr. 5 og smiler fra øre til øre. Og vi som holdt på å reise tilbake til Musdalssætra i dag... 

 

Så venter bare returen tilbake til hytta. Det er fristende å gå videre om Vest for Midtre, Låven og Vesle Hestbreapiggen, for så å ta seg ned Høybrean, øst for Utløyparen. Men vi kjenner ikke utseende eller snøen på breen, og jeg synes alltid det er vanskelig å lese høydekurvene på bre, så vi velger å ta samme vei som vi kom fra. Jeg merker at det er blitt mye kaldere nå som sola ikke står like høyt på himmelen. Kulda biter i ansiktet. 

Espen kommer seg uskada ned fra fjellet. Jeg er iskald og Lykke er dausliten. Klokka viser 1920. Vi har altså brukt litt over 7 timer på turen. For en fantastisk dag det har vært og for en utrolig fin tur vi har hatt. I morgen drar vi ned til Musdalssætra og feirer påskeaften med foreldrene til Espen. Men først skal vi nyte siste kvelden på Geitåbue. 

 

 

 

Please reload

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates