© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Jentetur til Valdresflya

August 27, 2017

Utrolig nok har Lykke fortsatt løpetid (!) og jeg må nok en gang isolere meg fra andre mennesker som også har hannhund. Det frister lite å tå med Lykke i telt når hun blør fortsatt, for det er rett og slett sølete og ikke minst lukter hun vondt. Men når det for en gangs skyld er meldt helt fantastisk vær i Jotunheimen er det synd å la løpetiden til Lykke spolere det hele. Man vet jo aldri hvor mange slike dager man får i høst, og det har jo knapt vært noen sånne dager i sommer. Så siden vi allikevel lever i isolasjon for tiden, så bestemte jeg meg for å trosse løpetiden og dra opp til Valdresflya.

25.08.17: Camp ved Bukkehåmårtjønne
Kl. 1840 forlater vi bilen som står parkert ved Vargebakken, og følger stien mot Leirungsdalen. Det er varmt i været og himmel en helt blå og skyfri. Jeg går i t-skjorte og møter folk som har vært på Knutshøe, også kalt for «lille Besseggen». De går bare i shorts og t-skjorte og er i godt humør. Vi krysser Leirungsåe ved hjelp av en stor og solid trebru og går mot Semmellægret. Utsikten er helt fantastisk i det sola er på vei ned i vest og kaster noen solstråler på Besseggen, Besshøe og det majestetiske Surtningssue-massivet. Knutshøe farges rød. Jeg får lyst til å slå opp teltet her før å kunne nyte den vakre utsikten. Her kan jeg også finne tørr ved og lage bål. Det frister. Men jeg holder meg til planen og går oppover mot Bukkehåmårtjønne (1594 moh). Det overrasker meg at det er så fin sti å følge oppover. Men på en annen side så er vel Kvassryggen og Høgdebrotet to veldig enkle og tilgjengelige topper. Dessuten er jo bare turen opp til Bukkehåmårtjønne eller Bukkehåmåren en skikkelig fin tur i seg selv og tar ikke mye mer enn 3-4 timer t/r. Nå som jeg har sti å følge er det mye lettere å gå oppover enn det jeg hadde sett for meg. Jeg kjenner at jeg er i bedre form enn det jeg var i sommer, for det er liksom ikke så veldig anstrengende å gå oppover her med storsekk på ryggen, selv om det er en drøy måned siden forrige tur. Jeg kjenner meg rett og slett sterk, en følelse jeg ikke har kjent på en lang lang stund. Men selv om jeg bærer på telt og all ting, så er sekken nokså lett og langt fra stappfull. Håper jeg ikke har glemt å pakke med noe viktig igjen…  

 

Etter to timer gange er jeg framme ved Bukkehåmårtjønne hvor jeg skal slå leir. Jeg går litt fram og tilbake før jeg finner en egnet teltplass, og finner to dyregraver (fanggroper). Sikkert en grunn for at toppen rett til høyre for meg heter Bukkehåmåren (1910 moh). Det begynner å bli skumt ute og lufta er kald og rå. Jeg setter opp teltet, henter vann og innlosjerer Lykke og meg selv inn i teltet. Det er uvanlig stor plass og jeg unner meg litt fyring fra gassblussen inne i teltet for å varme det litt opp. Lykke kryper nederst i soveposen min og krøller seg sammen som en ball. Jeg vil aller helst ikke ha en blødende kvinne i posen min, men hun har truse og bind på, og jeg har ikke hjerte til å kaste henne ut. 

 

26.08.17: Eggen og Kvassryggen

Sola varmer så smått når jeg våkner kl. 0830. Natta var litt strevsom og det tok noen timer før både Lykke og jeg ble fornøyde med fordelingen av sovepose og liggeunderlag. Neste gang skal jeg bære med meg et større liggeunderlag slik at det blir lettere å dele. Hundeteppet synes ikke prinsessen er bra nok for hennes standard uansett... 

 

Når vi forlater teltet kl. 0940 er det allerede varmt i lufta og knallblå himmel. Jeg går i t-skjorte og synes det er behagelig. Vi følger stien opp til Bukkehåmåren (1910 moh), og som er vardet bedre enn noe annen sti jeg har gått på. Jeg får straks nydelig utsikt over Knutshøe, Besseggen og Besshøe, og skjønner hvorfor Bukkehåmåren tydeligvis er så mye besøkt. Fra Bukkehåmåren går jeg bortover til foten av Eggen og må sleppe meg ned 200 høydemeter. Terrenget er uvanlig lett å gå og jeg kjenner jeg koser meg. Avstanden som ser drøy ut på kartet føles ikke slik i virkeligheten og plutselig er jeg ved foten av fjellet. Nå venter det ca. 300 høydemeter opp til toppen. På ryggen er det masse løse steiner og jeg blir fristet til å gå opp mot noen svaberg. Svabergene er våte, eller var våte, og nattens temperatur har nå gjort dem isbelagte og glatte. Jeg må bevege meg ekstremt forsiktig og angrer litt på veivalget, men finner allikevel en god rute opp.

 

Etter svabergene flater terrenget ut og jeg får plutselig øye på toppvarden til Egge Nordtoppen (2041 moh). Jeg kjenner meg skrubbsulten, magen rumler, men går bort til Sørtoppen (2045 moh) før jeg setter meg ned og spiser matpakka. Jeg finner en "sofa" og bretter ut liggeunderlaget. Lykke legger hodet sitt i fanget mitt og sovner. Vi blir liggende her i nesten to timer før vi går videre. Vi har ingen hast og kan nyte været og turen til det fulle. Jeg ser at bakpotene til Lykke allerede har blitt såre og stusser litt over det, for terrenget vi har gått i har jeg vurdert som skånsomt for potene. 

Vi går ned nesten samme vei ned som opp, men unngår svabergene. Går videre bort til brevannet 1707 moh og retning Kvassryggen (2071 moh). Hvor denne toppen har fått navnet sitt fra kan jeg ikke forstå. Verken toppen eller ryggen er langt ifra kvass, og vedkommende som navnga toppen kan umulig ha besteget den. Det tar ca. 1,5 time å gå fra Egge Sørtoppen og til toppvarden på Kvassryggen. Jeg har fjellet for meg selv og nyter sommervarmen nesten i én time før jeg returnerer tilbake til teltet.

 

Etter ca. 7 timer er  jeg tilbake til teltet. Jeg funderer litt på om jeg skal pakka sammen teltet og forflytte meg ned til Leirungsåe, både fordi jeg ikke kjenner meg sliten og fordi det er kjedelig å ligge i teltet og vente på å legge seg. Men det er enda kjedeligere å pakke sammen teltet for så å slå det opp igjen, og så pakke det sammen igjen i morgen. Så jeg blir. Sola har enda ikke forsvunnet helt bak Kvassryggen så jeg ligger ute en times tid og hører på podcast og spiser middag. Lykke vil inn i teltet å legge seg, men jeg syns det er litt tidlig enda. Hun krøller seg misfornøyd sammen i forteltet. Jeg lener meg bakover, legger hendene bak hodet og er utrolig fornøyd med dagen. En real kosetur, nokså uvanlig. Og her sitter jeg, tre topper rikere og litt solbrent i ansiktet. 

 

27.08.17: Retur

Det er nok en nydelig augustdag i fjellet og jeg har lyst å benytte dagen til det fulle. En løpetur over Knutshøe frister veldig. Joggeskoene ligger i bilen, de har jeg alltid med sånn i tilfelle. Men Lykke vil ikke ut av teltet. Jeg må dra henne ut for å få pakket det sammen. Uansett hvor sliten Lykke er så blir hun alltid gira når hun skjønner det er mulighet for en ny tur. Men nå logrer hun ikke med halen en gang. Jeg skjønner at det å presse hun over Knutshøe bare er dumt, og at dagens lengste tur blir bare tilbake til bilen igjen. Jeg legger meg ved siden av henne på bakken og vi blir liggende en god stund og kose i morgensola før vi går tilbake til sivilisasjonen igjen. 

 

 

Please reload