Topptur i skyggen av Glittertinden, men i solsteiken hele dagen

July 22, 2017

Det er knall blå skyfri himmel og skikkelig varmt fra morgenen av. Det er slike dager det er få av, men nå har vi altså fått en slik dag. Det er shorts og t-skjorte allerede ved avreise fra teltet kl. 0930 og foran oss venter en lang og svett dag. Vi går oppover Bukkeflye, men det går smått. Selv er jeg sliten etter turen i går og uka som har vært, og nattens søvn var også nokså dårlig. Espen er også sliten og kjenner seg tung i kroppen. Det er lov å ha en kropp som ikke er helt topp innimellom. Det tar hele tre timer før i vi er ved foten av Grotbreahesten (2018 moh), vi har brukt dobbelt så lang tid som jeg har tenkt. Vi er skrubbsultne og spiser litt før vi setter fra oss sekkene og hundene ved foten av fjellet. Det er ingen hensikt at Lykke og Aron skal oppom toppen og de trenger å hvile litt. Hundene er ikke helt enige i det og det blir litt hyling i starten før de roer seg. 

 

Vi kommer tilbake etter ca. 20 min og krysser breen mot foten av Trollstein-Rundhøe (2170 moh). Vi vurderer breen som trygg og krysser den kjapt og greit med breutstyret liggende nederst i sekken. Ved foten Trollstein-Rundhøe legger vi fra oss sekkene, men tar med hundene, og greit opp til toppen. Toppvarden har noen virkelig gjort flid på der den står stor og rund for å ta imot nye gjester. Jeg klatrer opp på varden og får Espen til at ta bilde. Sånn, da kan vi gå videre. Vi slepper oss ned ca. 50 høydemeter og passerer den grufulle Jans Pinakkel (2141 moh). Heldigvis er den målt til primærfaktor 9 m og jeg håper hele pinakkelen faller ned før det blir gjort nye nøyaktige målinger. Så går vi opp til toppen av Svartholshøe (2067 moh), gjør en u-sving der og går tilbake samme vei som vi kom fra. Avstikkeren tar tid og vi bruker drøyt 1 t og 30 min før vi er tilbake ved sekkene.

Nå venter toppen som liksom er en del om turen, de andre har bare vært avstikkere. Først ut er Dronningje (2189 moh), hvor vi spiser resten av matpakka vår. Jeg kjenner meg solbrent på halsen selv om jeg har smurt meg to ganger i dag allerede. Så følger vi ryggen videre bort til stortoppen, Trollsteineggje (2300 moh). Nå føles det som om turen er ordentlig i gang og det gir økt motivasjon og krefter å gå på fjellryggen. Kroppen kjennes ikke like sliten lenger. Selve vandringen er lite luftig eller spektakulær. Det er ikke langt ned til breen på hver sin side og vi har heller ingen storslått utsikt. Vi ser Rondane i det fjerne og toppene som kranser rundt Trollsteineggje. Ellers er det ingen andre topper vi ser for kjerringa selv, Glittertinden, sperrer mye av utsikten. Men det er greit, for vi går her alene og føler vi har hele området for oss selv. 

 

 

Det går radig til Trollsteineggje S1 (2250 moh) og S2 (2215 moh) og neste utfordring er brevandringen over mot Austre Glittertindoksle (2260 moh). Vi er et sårbart taulag på totalt 4 stk: 2 hunder og 2 mennesker. Jeg leder an og legger en rute jeg mener er safe. Vandringer går smertefritt og vi forserer noen småsprekker. Og nå gjenstår det bare én ussel liten topp igjen av dagens åtte topper, Austre Glittertindoksle. Det går lett som en plett og vi er på toppen på null komma niks. Vi deler resten av sjokoladen i håp om at den skal gi oss litt ekstra krefter på returen. På nedturen passerer vi både NVE-hytta, reinsdyr og masse ryper. Og etter 12 timer er vi endelig tilbake ved teltet. Det har gått langsomt, men så har turen nesten vært tre mil lang og gitt oss mange høydemeter i beina. Det knuffes litt mellom Lykke og meg om å få komme først inn i teltet. Også er det bare å få igjen gassblussen slik at vi kan spise middag og legge oss. Det føles veldig bra å få gjort unna denne turen som jeg har ventet veldig lenge på. En produktiv og bra helg. 

 

 

Please reload

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates