Toppsamling i Leirungsdalen

June 30, 2017

27.06.17: Fra Valdresflya til Leirungsdalen 

Etter en helg med Besseggentur var det godt å ha én dag hjemme til å pakke og trene på før jeg skulle opp til Jotunheimen igjen. Dessuten hadde Espen jobbet i sju dager i strekk på akkuttmotaket og syntes også at det var deilig med én rolig dag. Dermed dro vi opp til Jotunheimen i dag og siden vi bare skulle gå 11 km (estimert 5 timer) var det ikke hastverk med å komme oss avgårde. Sola går jo heller aldri helt ned på denne tiden av året. 

 

Kl. 1530 var vi klare for å gå inn Leirungsdalen. Sekkene var tunge og det var et lite prosjekt i seg selv å få de på ryggen. Espen sin sekk veide nok nesten 30 kg og min var heller ikke langt unna. Begge hundene bar hver sin tunge kløv med sitt eget utstyr i og noe vårt - det sier seg selv at de også må bidra til fellesskapet. Vi siktet oss mot skaret til venstre for Raudhamran  (1437 moh). For første gang, som jeg har opplevd, var der tørt å gå over sletta der og bekkene lette å krysse. Lykke vimset omkring i båndet som var festet til magebeltet på sekken min. Hodet hennes var på rypejakt, ikke fjelltur, og hun forsøkte så godt hun kunne å søke stort på en radius på 120 cm. 

 

På andre siden av Raudhamran og ned i Leirungsdalen var neste prosjekt å krysse Leirungsåe. Det var ikke mye vann i elven, men vi måtte allikevel av med sko og sokker for å komme oss tørrskodd over. På andre siden av elva ble vi sittende å hvile littegrann. Sola varmet godt og det var rett og slett en skikkelig deilig sommerdag i fjellet. 

 

Etter 4,5 time var vi endelig framme ved Leirungstjønnin (1578 moh). Vi hadde fått tips om en teltplass på flata litt ovenfor vannet hvor det var litt lunere å ligge. Vi fant plassen og var raske med å få opp teltet og fyr på gassblussen. Vi var kjempeslitne og ikke minst skrubbsultne, selv om vi hadde spist en god middagslunsj på Vinstra i 13-tiden. Sola forsvant bak Leirungstinden akkurat i det vi hadde fått opp teltet og det ble med en gang mye kaldere. Middagen ble derfor inne i teltet med to slitne hunder liggende å snorke ved side av oss. 

 

28.06.17: Skarvflyløftbrean-rundt

Dagen startet med pannekakefrokost - en ultimat start på en bra dag! 1 liter pannekakerøre mindre å bære på hjem igjen. Fra teltplassen var det bare å gå rett opp mot Austre Leirungstinden  (2288 moh). Absolutt INGEN anmarsj, bare 700 høydemeter rett opp. Etter ca. 2 timer var vi på toppen av Austre. Sola varmet godt på toppen og det var nesten helt vindstille. Ved teltet hadde det blåst så surt at vi spiste frokost inne i teltet.

 

 

Fra Austra kløyv vi ned noen tørre sva og gikk videre bort til Skarvflyløyfttinden (2250 moh). Fra Skarvflyløyfttinden prøvde vi å se om vi klarte å slippe oss ned på pinakklene som stikker opp sørøst for toppen: Skarvflyløyfttinden SØ1 (2218 moh), SØ2 (2100 moh) og SØ3 (2060 moh). Is og snø gjorde at jeg ikke ville prøve å klatre opp på SØ1. Vi lot hele prosjektet ligge, selv om jeg hater å legge igjen pinakler. Man strør bare ikke rundt seg med pinakler! Uten sure miner gikk vi tilbake til sekkene våre ved toppvarden og satte oss ned en god stund og nøyt sola og varmen. Aron og Lykke krøllet seg sammen og sovnet. Lykke hadde vist seg å være en særdeles god klyver, både oppover og ned svaene. Og ikke minst virket det som om hun syntes det var gøy. Jeg tror det nye familiemedlemmet vårt passer bra med vår livsstil. 

Ned fra Skarvflyløyfttinden gikk vi nordryggen bort til Søre Skarvflyløyfttinden  (2210 moh). Her hadde ikke sola og sommeren fått gjort sitt enda og ryggen lå dekt i hard snø/is. Vi tok isøksa i hånda og listet oss forsiktig nedover. Flaks for oss kunne vi følge noen gamle spor etter noen som hadde gått her før oss og som hadde klart å sparke foten litt inn i isen (mest sannsynlig brukt stegjern). Hundene derimot, hadde ingen feste i snøen og ble stående fast på en stein å hyle. Espen måtte gå litt opp igjen før så å sende de med makt ned til meg. Etter dette ble Lykke veldig redd og stresset og vi måtte plutselig hjelpe henne over noen klyvepartier opp til Søre Skarvflyløyfttinden. 

 

 

Fra Søre Skarvflyløyfttinden var planen å se om vi fikk gått hele topprekka ut til Nørdre Skarvflyløyfttinden (2073 moh). Det trickye punktet var opp til Midtre (2154 moh), men ved å gå litt smart ut til den ene siden kunne man unngå rød trekantklatring. Men hundene så ut til å være fornøyde med dagens tur der de lå å sov på Søre, og Espen like så. I stedet fulgte vi snørenne ned til Tjønnholsoksle (2145 moh). Og fra Tjønnholsoksle fant vi enda en snørenne som vi fulgte så langt det lot seg gjøre ned til teltet igjen. Snørenner er liksom fjellets svar på rulletrapp. 

 

Totalt hadde vi brukt ca. 7,5 t på turen. Skal si det var deilig å ta av seg fuktige sko og sure sokker, og ikke minst spise middag ute i sola! Selv om dagens tur ga litt lavere uttelling i antall topper enn det jeg hadde håpet på, så var det en veldig fin tur. Jevnt over så er det å gå travers noe av det morsomste som finnes. Ikke bare kan man sanke mange topper, som perler på en snor, traverser innbyr som ofres også til morsomme klyvepartier/klatring/rappell og vandring på luftige egger. Og kanskje det beste av alt: man slipper å gå samme vei ned som opp.

 

29.06.17: Leirungskampen 

Fra teltplassen var det ikke lange anmarsjen bort til foten av Leirungskampen (2079 moh). Vi fulgte ryggen opp til Leirungskampen N2 (2050 moh). Det var enkelt å gå selv om fjellet hadde litt løsgods. 400 høydemeter rett opp på ca. 45 min. På toppen var det overraskende stille. Ved teltet hadde det blåst en god del og yr meldte opp til 11 m/s fra SØ på toppen.

 

Vi la fra oss sekkene og gikk videre mot Leirungskampen N1 (2045 moh). Enkel renne å følge ned til skaret og litt småklyving opp, men ikke større utfordring enn at hundene klarte seg selv. Toppen ser eksponert ut på avstand, men er lettere enn hva man først antar. Det var litt mer eksponert fra N1 og til skaret mot Leirungskampen (2079 moh), men langt ifra svimlende. Fra skaret opp mot toppen fulgte vi en tydelig grusrenne hvor én måtte stå igjen og passe på at hundene ikke skled. Tre morsomme og lettgåtte topper. Nå har jeg vært på samtlige topper på sørsiden av Leirungsdalen - en milepæl! 

 

Tilbake til N2 spiste vi litt lunsj. Aron og Lykke var allerede veldig slitne og la seg ned for å sove med en gang vi satte oss ned. Selv om vi hadde vært flinke til å bruke sko på dem var de sårbeint begge to. Lykke fordi skoene hele tiden vred seg slik at de gikk i stykker (lite vet hun prisen på hundesko med vibram gummisåle!). Aron ble sårbeint fordi til slutt måtte Lykke bruke skoene hans, da Aron sine poter er litt mer herdet. Til slutt hadde vi bare igjen 3 stk sko som vi fant det best i å la Aron beholde. Det er bedre med én sårbeint hund enn to. Så, på bakgrunn av dette, gikk vi ikke videre fra Leirungskampen, ned til Svartdalsbandet og opp til Vestre Leirungstinden (2250 moh) som jeg hadde håpet på. I stedet så vi oss fornøyde med dagens tre topper og gikk ned igjen til teltet ved hjelp av en bratt snørenne som tok oss nesten helt ned til dalen. 

Kl. 1430 var vi tilbake ved teltet. Da hadde vi vært ute i 4,5 t. Siden det var såpass mye igjen av dagen og ganske surt nede ved teltplassen, pakket vi heller sammen teltet og gikk litt lengre ned i Leirungsdalen i håp om at det skulle være litt varmere og lunere der. Etter ca. 1 t gange fant vi en fin leirplass på en liten "hylle" like nedenfor stien. Her var det mye lunere og varmere enn forrige teltplass. Lykke smatt inn i teltet før det i det hele tatt var satt opp. Espen og jeg satt ute og spiste middag og drakk kaffe. Å gå helt tilbake til bilen hadde også vært en mulighet, men da hadde vi bare blitt så slitne at tonen mellom oss hadde vært lav den litt mer agressive typen. Selv om det hadde vært veldig typisk oss å nettopp gjøre det. Dessuten hadde vi kommet ganske nærme midnatt tilbake til hytta hvis vi skulle ha stoppet og spist på veien. Nå som vi har fått satt opp teltet her kan vi heller nyte en dag til i Jotunheimen før vi kjører til Synnfjell. Det er jo sommerferie og vi har jo ingen hast, bare et mål om å ha det fint sammen. 

 

 

Please reload

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com