© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

To av tre Semeltinder

September 6, 2015

Vi tok den siste båten fredag kveld fra Gjendesheim til Gjendebu, Amund, Pernille, Guri, Even, Kristin, Aron og jeg. Fra Gjendebu tok vi beina fatt og ruslet oppover Storådalen. Helt til Storådalshytta, hvor vi låste oss inn og rigget oss til før regnværet virkelig eskalerte. Vi feiret men en velsmakende pølsefest mens kvelden mørkla heimen!

Lørdag våknet vi opp til både sol, vind og nysnø. Målet for dagen var Semeltindens tre topper: Sørtoppen (2178 moh), Sørøst for Sørtoppen på Semeltinden (også kjent som Semelkødden, 2130 moh) og til sist  Semeltinden (2236 moh). Etter en solid cowboy-frokost forlot vi hytta og gikk opp langs Semelåe og siktet oss på punkt 1731 moh. Derifra forsøkte vi å unngå nysnøen som gjorde det krevende å bevege seg i steinura og heller følge gamle snøflekker som har fått oversomret. Hundene virket glade for snøen som var og løp rundt som to småunger som har spist alt for mye sukker.

Etter en matbit på rett over 2000 meter kunne vi juble over første topp, Semeltinden Sørtoppen (2178 moh). Det blåste enda kraftigere på toppen enn det gjorde litt lengre ned, så det gjaldt å komme seg opp på Semelkødden (2130 moh) så fort som over hodet mulig. Pernille og jeg gikk litt ned for å rekognosere. Snøen gjorde at selve klatringen så nokså guffen ut til tross for at den bare er gradert til 2/2+. Jo lengre vi stod å kikka, jo mer guffen så den ut til å være. Særlig starten skremte meg litt og jeg så for meg å skli på den våte snøen og forsvinne nedover renna. Jeg feiga ut og siden jeg var den eneste som kunne sette kiler satte jeg en stopper for oss alle. Ingen Semelkødd på oss. 

 

Irritert over meg selv gikk vi opp igjen og videre opp til Semeltinden (2236 moh). Jeg sa til Pernille at jeg angret og ville gjerne prøve å lede opp Semelkødden allikevel, men klokka hadde allerede blitt så mye. Bestigningen fikk vente til en vakker sommerdag.

Returen var av den meget morsomme sorten da vi aktet på rompa nesten sammenhengende på snørennene nedover fra 1978 moh og helt ned til 1600 moh. Etter 8,5 time, inkludert pauser, var turen over. I Storådalshytta ble det en trivelig kveld med rødvin, reinsdyrtaco og annet snadder. Ute var det stjerneklar himmel.

På søndag hadde vi en lang og koselig frokost og kaffe ute i sola, til tross for litt sur vind kunne vi kjenne en liten varme fra solstrålene. Vi pakket sammen sakene våre og ryddet oss ut av hytta, før vi gikk nedover til Gjendebu. Der la vi fra oss sekkene og gikk oppover mot Gjendetunga, før vi tok båten tilbake til Gjendesheim.

En utrolig fin helg var da over. Hytta var helt topp og alle nevnte det nokså mange ganger at ”nå er vi glade for at vi ikke ligger i telt”. Det er ingen tvil om at høstsesongen blir kort og vintersesongen forhåpentligvis lang. 

Please reload