Nautgardsoksle og Lomseggi

July 12, 2018

07. juli 2018: Nautgardsoksle (2089 moh)

Sommerferien starter med at Espen får sovet ut litt etter arbeidsuka. Ikke før i 15-tida er vi framme i Veodalen. Vi spiser lunsj og pakker løpesekkene. Det er skikkelig varmt ute, selv på 1300 moh en lørdag ettermiddag. Så begynner vi å løpe innover på grusveien som tar oss til Glitterheim, med litt hjelp fra vorstehekspressen. 

Nautgardsoksle er en topp som for en påsketur fra Nautgardstind og over til Stornubbene for noen år siden unnlot å bestige. Nautgardsoksle ble sløyfet og tanken på at toppen står ubestiget holder meg nesten våken om nettene. Kun fortrolighet om at toppen er et fint skoleprosjekt gir meg nattefred. Men det er enda finere å ha selskap på turen, tenker jeg, i det vi forlater grusveien og løper over på stien som tar oss over Veo og opp mot Tjønnholet. 

 

Siste stykket opp mot toppen blir det mer gåing enn løping. Etter 2 timer er vi oppe på toppen. Klokka er 1800 og vi er så heldige at det fortsatt er skikkelig varmt på toppen og helt vindstille. Vi deler en pakke Ballerina-kjeks før vi returner tilbake til bilen. 

 

Returen går om nord for Nordre Åe hvor vi krysser Veo barbeint. Etter 3,5 time og totslt 26 km er vi tilbake ved bilen og forsøker å sette opp teltet, samtidig som blodtørstige mygger forsyner seg av løpeblodet vårt. Det går en kule varmt, men vi kommer oss omsider inn i teltet og klarer å holde de fleste vampyrmyggene på utsiden. 

 

08. juli 2018: Lomseggi (1289 moh)

Det er ikke mye som tyder på at det er søndag i Lom sentrum. Samtlige butikker holder åpent og det kryr av turister. Etter en uvanlig og overraskende kort kø utenfor Lom bakeri er sekken pakket og klar for tur til Lomseggi.

Stien oppover er både godt merket og skiltet. Vi følger skiltinga som tar oss opp til Smithhytta, en liten steinbu på litt over 1100 moh. Espen fisker frem papirposen som inneholder de berømte, ferske bakevarer. 

Etter en liten matpause trasker vi videre. Vi møter ikke mange, men de få vi møter får motsatt vei av oss. Ikke lenge etter er vi på toppen av Lomseggi. Vi kan se Lom sentrum fra toppen. Vi kan ikke se kaoset som utspiller seg der nede, men vi vet allikevel at det finner sted. Her oppe er vi helt i fred - heldigvis.

 

 

 

Please reload

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates