© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Memurutindane

August 9, 2019

Dagen starter tidlig, litt vel tidlig kjennes det ut som. Øynene vil ikke la seg åpne og kroppen vil bare bli i soveposen. Det er mobilen til Siri som vekker oss. Klokka viser 0330. Vi har avtalt avreise fra teltet om én time. Jeg slet med å sovne i går kveld og nå kjenner jeg meg stuptrøtt. Det er nesten så jeg håper at Kristian melder om dårlig vær når han stikker hodet ut av teltåpningen, slik at jeg kan sove litt lenger. Været er nydelig, melder han. Og for en gangs skyld kommer vi oss nesten avgårde til avtalt avreisetidspunkt. 

 

Teltet har vi satt opp omtrent der Hellstuguåe møter Visa. Vi går inn Hellstugudalen og videre opp steinura mot Veoskardet. Etter tre timer er vi på dagens første 2000 m-topp, Nord for Store Memurutinden Vesttoppen (2264 moh). Totalt skal vi oppom 16 topper. Turen er lang, det vet jeg, og gir oss mange høydemeter. Sekken er tung og kroppen er ikke helt på lag i dag. Når vi når den første toppen kjenner jeg meg sliten. Men jeg får også ny mot og energi av å nå den første toppen og av at vi allerede er på over 2200 moh. Vi unner oss en liten pause. Noen går på do og noen synes de fortjener kanelsnurr fra Lom bakeri. Det er helt vindstille og sola skinner fra en helt skyfri og blå himmel. Ingen tvil om at denne dagen blir varm. 

 

Pausen kan ikke bli for lenge, det har vi rett og slett ikke tid til. Så vi går videre og enda høyere, mot neste topp på 2365 moh, Store Memurutinden Vesttoppen. Det er nå moroa virkelig starter. Fra Vesttoppen smalner det til og det blir eggevandring til Store Memurutinden Midttoppen (2364 moh) og Store Memurutinden Østtoppen (2367 moh). De mest luftigste punktene omgår vi ved å holde mot sør. Eggens desiderte høydepunkt er hammeren mellom Midttoppen og Østtoppen som vi forserer ved å klyve sidelengs under hammeren ved bare å holde oss fast i et langsgående riss. Så er vi til slutt på Østtoppen, Norges 8. høyeste fjell, og med det er mora over. 

Fra Østtoppen går vi ned til Memuruskardet (2130 moh) og opp mot til Austre Memurutinden (2301 moh). Her forserer vi nok en hammer (grad 2, i følge Morten Helgesen) som er eksponert og veldig lite innbydende. Siri klyver først og forsikrer Kristian og meg om at hun har funnet riktig vei opp hammeren. Men med mose og lite fast fjell å holde i er jeg neimen ikke sikker, men jeg følger på, med litt hjelp av Kristian og en ekstra slynge. Fra Austre går vi videre til Steinhaugen (2025 moh), i hvert fall det vi tror er Steinhaugen. I virkeligheten er det Memurutiden Ø2 (2151 moh) og Steinhaugen gjemmer seg nord der vi befinner oss nå. På grunn av dette blir Steinhaugen rett og slett oversett. Eller, ikke bare på grunn av dette, også fordi ingen av oss er helt i toppform i dag. Så vi går fra det vi tror er Steinhaugen, men i virkeligheten er Ø2, sørover til Austre Memurubrean for å krysse denne og fortsetter på runddansen. 

Ned fra Austre Memurubrean går det forferdelig sakte. Som resten av Memurutindane er det stort sett bare løse steiner og kombinert med tre slitne kropper, beveger vi oss knapt framover. Det som normalt ville ha tatt en halvtime, bruker vi nå en hel time på. Omsider er vi nede ved brekanten og kan tømme sekkene våre for veldig mye vekt. Kristian sovner nesten i det vi gjør oss klare til å krysse breen. Breen er heldigvis fri for snø og gjør krysningen en enkel affære. 

 

Like nedenfor Nord for Memurutinden V5 (2090 moh) går vi i land og tar av breutstyret. Alle ser slitne ut og vi finner det best å ta en lengre pause her, selv om klokka er mye. Jeg har trua på at det vil hjelpe både på tempo, humør og opplevelsen videre på turen. I tillegg er det utrolig varmt og vi trenger mer vann. Så mens vi hviler, og Kristian sover, tiner Siri og jeg drikkevann og sørger for at vi får hvert vårt varme måltid med Real, takket være medbrakt brenner. Pausen tar 1,5 time til tross for at vi bare avtale 45 minutter. Noen ting må man bare prioritere. 

Vi går opp på Nord for M. V5 og videre mot Memurutinden V6 (2049 moh). Vi tar på breutstyret igjen for å krysse breen mot V6 for å slippe å gå i eksponert løsmasse. Vi er på V6 kl. 1700. Visitten blir kort og vi returnerer tilbake med en gang, samme veien som vi kom. Klokka tikker. Videre går vi til Memurutinden V5 (2140 moh) og følger brekanten videre mot Memurutinden V4.5 (2080 moh). Endelig har vi nesa riktig vei, mot teltet, det føles herlig. Tempoet er også høyere. Jeg tror vi alle har godt av å få litt avveksling fra steinur sammen med den lengre hvilepausen. 

Kl. 1930 er vi på Memurutinden V4 (2230 moh). Vi har til nå besteget 11 topper, vært 16 timer på tur og nærmer oss mål, selv om vi har igjen mange timer igjen av turen. Det skyer litt til rundt oss og det er i og for seg litt deilig å slippe den steikende sola litt. Skulderen videre mot Memurutinden V3 (2243 moh) er lett å gå. Ned fra denne venter en rappell. Jeg gleder meg over at de nesten 50 meter skal gjennomføres med å dingle litt i klatreselen og la beina hvile litt. Rappellen er fort gjort og det er bare å ta beina fatt igjen. Jeg teller to motbakker igjen. Første motbakken er opp Memurutinden V1 (2280 moh), ca. 100 høydemeter og den siste er opp fra Memututinden V0 (2255 moh), dagens siste topp.

 

I løpet av dagen har alle vært en tur nede i kjelleren, nå er det Siri sin tur. Ikke så rart for bak oss har vi lagt igjen flere tusen høydemetere og til tider uutholdelige timer i løs steinur. Nå venter kun turen ned til teltet og som oftest er det turen ned som går fortest. Men ikke denne. I det vi begynner på 1000 høydemeterne ned mot teltet skumrer det til og vi går ikke lenge før hodelyktene skrus på. Steinene er store og noen er faktisk litt sleipe. Vi må gå så forsiktig vi klarer nedover så vi unngår uhell på veien. Jeg er tom for vann, kroppen er trøtt og magen rumler. Omsider er vi endelig nede ved teltet, men det tok sin tid. Så lang tid at det begynner å lysne igjen i det vi pusser tennene. Turen tok 22,5 time. Vi sovner med en gang vi får lagt oss, uvitende om at vi mangler en topp med navn Steinhaugen; en stein-grushaug, kanskje Norges mest stussligste 2000 m-topp?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Please reload