© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Lodalskåpa og Brenibba

July 11, 2019

Jeg blir vekt av vekkerklokka til Randi som ringer kl. 0445. Hun kom til campinghyttta på Loen ved midnattstider en gang, etter at vi andre hadde sovnet. På det andre rommet ligger Ingunn og Marianne. Vi har avtalt jentetur til Lodalskåpa. Turen er lang og har mange høydemetere, derfor må vi komme oss tidlig avgårde, selv om vi kom sent i seng i går kveld. Jeg slumrer litt til, men må etter hvert tvinge den søvnige kroppen opp fra senga. Brødskivene går ikke akkurat ned på høykant så tidlig på morgenen, de må tvinges ned. Kl. 0600 setter vi oss i bilen og kjører vi innover Lodalen og Bødalen. Turen starter kl. 0640. Det går i rask gange forbi den mørklagte Bødalssætra, kun noen kuer og sauer ligger på vollen og sover. Bødalen ligger i skygge mens sola jobber seg over de høye fjelltoppene. Stien er lett gått og på flata prøver jeg å holde tempoet oppe. Første motbakke tar oss over tregrensa, før terrenget flater ut igjen. Her er vi i sola og jeg sørger for at både ansikt og armer får et godt lag med solkrem. Neste bakke er bratt og tar oss helt fra 1000 moh til 1600 moh, og har derfor fått navnet Brattebakken. Musklene i beina får virkelig kjørt seg og jeg tenker at denne styrketreningen trengs. Vi tar en pause underveis og spiser kanelbolle fra bakeriet i Lom.

Kl. 1030 er vi oppe ved Jostedalsbreen. Stegjern og annet breutstyr tas på. Jeg får den store æren av å gå først i taulaget, bak meg går Ingunn, Marianne og Randi. Opp til Veslekåpa (1988 moh) må vi av og på med tau og stegjern flere ganger. Vi når Veslekåpa kl. 1320 og tar på stegjerna på nytt og knyter oss inn i tauet. Breen videre faller bratt ned mot Kåpevatnet (1211 moh). Nå gjenstår det bare siste lille bit opp til Lodalskåpa. Vi går opp mellom toppen og Hanken (1990 moh) og setter fra breutstyr og sekker for å ha minst mulig vekt når vi videre klyver opp de siste 100 meterne opp til toppen. Kl. 1430 er vi endelig på toppen etter å ha gått over 1500 høydemetere. Vi nyter utsikten fra Vestlandsdronninga, som toppen blir kalt, både mot øst, vest og sør. Det er helt vindstille og ingen hast med å komme seg videre men en gang.

Selv om det er herlig å være på toppen kan vi ikke bli her i det lange og breie. Vi har enda et mål for turen da vi uansett har gått alle disse høydemeterne og det er Jostedalsbreens andre 2000 m-topp, Brenibba (2018 moh). Så vi tusler tilbake, over Veslekåpa og ned mot Ståleskåret. Vi beveger oss over til Luster kommune og runder rundt på baksiden av ryggen mot Brenibba. Det siste stykke opp til toppen går vi uten tau og sekker. Vi er på Brenibba kl. 1930, Norges vestligste 2000 m-topp. Fortsatt er det helt vindstille. Vi unner oss en liten pause mens vi har konsert av Ingebjørg Bratland fra mobilen.

Nå gjenstår bare returen. Vi går tilbake over breen til der vi startet brevandringen for første gang for mange timer siden. Sola er på vei ned i vest og farger himmelen oransje. Turen om Brenibba har tatt 3,5 timer ekstra, men er virkelig verdt det. Vi kommer oss av breen og jeg pakker breutstyret helt nederst i sekken. Nå er jeg både kald og våt på beina og jeg velger å ta med ned snørenna til 1200 moh før jeg skifter sokker. Klokka passerer både 22 og 23, mens vi kommer lengre og lengre vekk fra Jostedalsbreen. Like etter en kort tissepause nede i ved 1000 moh vrikker Ingunn foten. Jeg ser at hun har det vondt der hun ligger på bakken og skjærer grimaser. Det er fort gjort, særlig etter en lang tur i fjellet og med litt slarkete ankler. Vi har ikke noe annet valg enn at hun må gå ned selv, men jeg tar sekken hennes og finner en stokk hun kan støtte seg på og avlaste foten med. I tillegg får hun smertestillende. Randi snakker med Ingunn mens hun humper seg nedover for å distrahere henne fra smerten. Tempoet blir nå ganske lavere. Men vi kommer oss tilbake til bilen til slutt etter 18 timer på tur.

 

 

Please reload