© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

High Camp Kjøren og langhelg i Sogn

May 22, 2018

17. mai og Pinsehelg i ett. Da kan det ikke bli noe annet enn en fest hver dag. I år, som i fjor, leide vi det morsomme huset-med-det-rare-i i Høyheimsvik i Luster. Årets deltagere av High Camp Kjøren var Julie, mamma, pappa, Espen (for en gangs skyld), Lone (selvskreven familiemedlem) og Britt. 

 

17. mai i Leirdal

Jeg våknet opp til fuglekvitter og av solstrålene som trenger seg inn gjennom de hvite blondegardinene. Jeg snek meg ut på en liten løpetur før resten av gjengen våknet. Da jeg kom tilbake var Espen i full gang med å lage frokost, mens resten av gjengen satt ute på balkongen og spilte "Kom mai du skjønne milde" fra Spotify. Fjorden lå helt stille og toppene rundt om hadde fortsatt vinterlua på, som det heter. Ikke en sky på himmelen. 

 

Vi spiste frokost ute på den lille balkongen og fylte opp kaffekoppen både én og to ganger før vi pakket sekkene våre for topptur. Under pakkingen oppdaget Espen at han hadde glemt å pakke med fellene sine. Topptur på ski uten feller er ingen enkel affære, men heldigvis hadde pappa med noen "reservefeller" og dermed fikk han blitt med allikevel. Vi tenkte at Leirdal i Jostedalen var en fin start for å få et inntrykk av snømengde og -forhold. 

 

I skogen var det lite snø og vi måtte gå sikksakk mellom trærne og over bekkene for å komme oss fram. Snøen er skikkelig våt. Vi latet som om de solgte pølser i den lille hytta som vi passerer. "Kjenner du dufta?" spurte pappa. Over tregrensa var det litt mer fritt fram og rikeligere med snø. Vi gikk oppover mot Grøndalseggi (1423 moh), men stoppet noen hundre meter før toppen, fordi vi fant oss en fin rasteplass. Etter to brødskiver med halvsmeltet hvitost og en god dose med smør, ble det felles enighet om å snu her. Jeg var litt spent på hvordan nedkjøringen ville bli og om snøen var for våt. Men det ble en herlig nedkjøring og deilig sløsj-snø. Vårsnøen fikk scoringen 10 av 10. 

 

Tilbake til huset-med-det-rare-i ventet pølsefest. Og etter hvert kom Lone og Britt også. De hadde gått i 17. mai-tog opp til Galdhøpiggen. Og slik gikk vår 17. mai. 

 

18.05.18: Vangsen (1757 moh)

Dagen etter den 17. dro hele hurven litt lengre inn i Jostedalen og kjørte opp Vanndalen. Her fikk vi kjørt helt opp til 950 meters høyde, helt til en snøfonn sperret veien videre med bil. Det sparte oss en hel time med vandring! I starten var det på og av med skiene, men etter å ha krysset Vanndøla til fots fikk vi beholde skiene på resten av turen. Etter å ha passert den første bratte kneika tok vi en god og lang lunsjpause på ca. 1300 moh. 

Halve distanse var da tilbakelagt og videre gjenstod det kun en liten bratt kneik før vi fikk toppen foran oss. Det gir alltid et nytt giv og en ny form for motivasjon. Og på toppen kom vi alle, både tobeinte og firbeinte, etter drøyt to timer gåing. Her nøt vi den fantastiske utsikten som Vangsen gir. Og på en skyfri dag fikk vi se 360 grader rundt oss; Hurrungane, Jotunheimfjellene, Breheim-toppene og Jostedalsbreen. Det har blitt sagt at Vangsen har en av Norges fineste utsikt og da man sitter på toppen på en dag som denne, er det vanskelig å si i mot.

 

Nedkjøringen var ikke like myk som i går, men til gjengjeld fikk vi kjøre litt brattere. Alle kom helskinnet ned til slutt og alle hadde fått et nytt skille fra t-skjorta eller skisokkene. 

 

19.05.18: Bursdagsfeiring på Fuglesteg

Mamma hadde ytret et ønske om at vi ikke skulle på topptur på hennes 55 års dag, og det ønske holdt vi. Denne dagen lot vi Jostedalen være og kjørte heller inn til Fortun for å gå opp til Fuglesteg. Fuglesteg ligger på 600 moh på en fjellhylle oppi dalsiden og har tidligere vært en gammel fjellgård. I dag blir den brukt som ubetjent turisthytte og kan absolutt anbefales et besøk. Her hadde vi bursdagslunsj for mamsen og jeg tror de fleste andre som også var på Fuglesteg denne dagen ble nokså misunnelige på koldtbordet som vi hadde ute på tunet. 

Her var vi i mange timer og bare slappet av og koste oss. 

 

20.05.18: Molden (1118 moh)

Snøen smeltet for hver dag som gikk, og vi kunne nok tatt en topptur på ski hvis vi ville, men vi lot oss heller friste med en løpetur opp Molden. Det er to stier opp til Molden. Den ene går fra Mollandsmarki, ved Hafslo. Den andre fra Marifjøra og er en langt brattere tur. Vi startet fra Mollandsmarki, med nesten 4 km opp til toppen. Første godbiten får du på Svarthiller (865 moh) - for en utsikt. Og enda finere var det på toppen. Det fineste utsiktspunktet i hele Luster, blir det ofte sagt om Molden. Her har du utsikt til fjorden i alle retninger. 

 

 

 

Please reload