Hellstugupiggen

July 13, 2017

11.07.17: Dårlig valg av hviledag

Kl. 0730 våkner jeg av meg selv og kikker ut av teltdøra. Jeg ble møtt av lavtliggende skydekke som er i ferd med å slippe taket i toppene og lar den blåe himmelen titte frem. Min første tanke er å vekke Siri og begynne å koke grøt slik at vi kommer oss avgårde så fort som mulig, opp til Hellstugutindane. Men så kommer jeg på værmeldingen som vi så vidt fikk inn på Store Urdadalstinden i går og godværet som er meldt i morgen. I dag sa yr at det skulle være litt kjøligere i lufta og utrygt for nedbør. En dag som ligner mer en hviledag enn en Hellstugu-dag. Jeg legger meg heller i soveposen igjen og leser boka mi om Jotunheimens historie i en times tid før jeg sovner igjen. Kl. 1000 våkner vi begge opp. Ute er været helt nydelig og folk går forbi teltet vårt og videre innover Visdalen i shorts og t-skjorte. Ved tar med liggeunderlagene våre og legger oss uten for teltet og nyter solvarmen. Utefroksot og utekaffe - en god start på dagen. Vi har god tid, for vi skal bare gå til Spiterstulen for å hente mer mat som vi hadde lagt igjen i bilen, spise pizza og lade mobilen. For i morgen skulle vi få enda bedre vær - og for en tur vi skal få over Hellstuguryggen. 

 

Men på Spiterstulen får vi se dagens oppdaterte værmelding hengende ved resepsjonen. Godværet kommer ikke morgen. Tvert i mot. I stedet faller temperaturen betraktelig og vi får 5-8 mm med nedbør helt fram til 12 tiden i morgen. Det betyr snø på toppene - en hel god del. Så da spørs det om dagens hviledag var så lur allikevel. 

 

13.07.17: Hellstugupiggen (2095 moh)

Etter en hviledag i Lom i går var vi igjen klare for tur i dag. Natt til den 12. kom det 10-15 cm med snø som la seg over 1400-1500 moh, og kulda som var i går og i dag smelter ikke mye av nysnøen. Derfor er ikke Hellstuguryggen et alternativ i dag, men det betyr ikke at vi ikke kan dra på tur i dag allikevel. Først pratet vi på å gå Styggehøe (2213 moh) siden Siri ikke hadde vært på den toppen. Men rett som det er kommer det noen ganske kraftige vindkast og da falt valget på Hellstugupiggen (2095 moh). Hellstugupiggen vil mest sannsynlig ligge for det meste i le og er ikke en naturlig avstikker fra Hellstugutindtraversen. Toppen bestiges aller helst om sommeren og er ikke en like klassisk vintertopp som sine to naboer, Nørdre (2139 moh) og Søre Hellstugubreahesten (2111 moh). Så da passer det egentlig å bruke nok en "ventedag" på å bestige denne piggen, så er det gjort. 

 

Selv om jeg har vær våken siden kl. 0730, så har vi ingen hast og bruker god tid på morgenen. Og morgenen blir til formiddag, og plutselig er klokka passert 14 da vi begynner å gå fra teltet og oppover mot Hellstugubrean. Vi følger brekanten oppover mot Hellstugupiggen. På nordvestdien av piggen lå snøen ganske langt opp mot fjellet og jeg foreslår for Siri at vi heller kan følge snøen så langt vi kommer før vi sikter oss opp mot ryggen. Ikke helt det "Helgesen & Helgesen" anbefaler i toppboka si, men Siri blir med på forslaget. Ved ca. 1900 moh går vi av snøen og begynner å klyve skrått opp mot ryggen. Men klyvinga er mye verre enn det hadde sett ut som fra avstand. Fjellet er løst og gjengrodd av mose. Jo nærmere ryggen vi kommer, jo mer krevende blir fjellet. Mer løst, mer eksponert og litt sva. Jeg hater sva, for da må jeg stole fullt og helt på føttene. Det er noe som heter at på sva er vi alle like, og det er nok sant, men Siri tar seg over svaene slike at det ser lett ut. Jeg prøver å gå etter men skoene slipper og jeg har ikke noe å holde i og kommer meg rast ned til hylla igjen. Og mens jeg står på hylla og psyker meg opp til ett nytt forsøk begynner det å snø. Vi blir usikker på om vi i det hele tatt bør fortsette eller om vi skal snu, for snøvær vil vi helst ikke ha. Men nysgjerrigheten på hva som venter videre gjør at vi velger å gå videre, og Siri gir meg en utstrakt hånd over svaene. 

Omsider kommer vi oss opp til ryggen og følger den videre mot toppen. Fortsatt er steinene løse og mosegrodde og vi kan ikke ta ett avslappet steg. Siste biten opp mot toppen er markert med en gul trekant i Helgesen-boka. Det er eksponert og steinene er fortsatt mosete. Til en forandring er fjellet litt fastere her og klyvinga opp det siste stykket går veldig greit. Og så står vi på den lille toppen som har fått navnet sitt Hellstugupiggen. Sola titter frem fra skydekket og gir oss en liten hilsen, eller kanskje en liten applaus. Jeg kjenner den varmer i noen få sekunder før det kommer ett kaldt vindkast igjen. På tide å komme seg nedover.

Vi følger ruta som Helgesen har beskrevet tilbake. Vi følger ryggen ett godt stykke før vi går ned en veldig løs grusrenne sørøstover mot breen. Det går nesten litt galt da Siri sender noen store steiner nedover mot meg, men jeg reagerer raskt og smetter fort unna i det jeg hører Siri rope "STEIN!" Litt lengre nede i renna ligger det heldigvis snø som vi følger helt ned til brekanten. 

 

To veldig sultne jenter ankommer teltet litt over kl. 1900. Vi er begge fornøyde med dagens fangst og kan konstatere at vår rute opp ikke er å anbefale. Resten av Hellstugubreahestene lar vi vente til en nydelig vårskitur i mars/april en gang. Vi håper virkelig på at i morgen venter en mye varmere dag og en sol som smelter nysnøen for oss slik at vi endelig kan gå Hellstugutindtraversen. 

Please reload

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com