Fremste og Bakarste Storgrovhøe

July 14, 2018

Jeg våkner halv sju av at sola steiker mot teltet. Jeg får ikke sove mer og står opp. Tenker at Espen har behov for å sove ut i dag og slår opp 4-mannsteltet i skyggeområdet. Jeg tar med meg Kokos og Lykke og legger meg i det nyoppsatte teltet for å lese litt, men sovner igjen. 2 timer senere blir jeg vekt av Espen. 

 

Det er en nydelig dag. Helt blå himmel og en steikende sommersol. Vi forlater teletet kl. 1200. Litt sent, men pytt pytt. Dagens mål er Storgrovhøene. Vi går oppover mot Kleivberget fra Ytterdalssætre og forsøker å krysse Heimre Illåe uten hell. Vi bruker nesten en hel time på å gå opp og ned langs elva i forsøk på å finne et egnet sted for å krysse elva. Til slutt må vi gi opp, strømmen i elva er for stor. Vi følger i stedet elva helt opp til foten av breen. Her er det uproblematisk å komme seg over. Skoene må av og vannet er iskaldt. 

 

Etter å ha krysset elva tar vi oss en liten matpause. Det er lurt med energi i kroppen nå som det venter en god stigning opp mot toppene. Jeg oppdager at Kokos blør fra den ene forlabben og ser at hun har fått to små kutt oppå labben. Jeg tipper at hun har fått en stein over labben i det vi skulle krysse elva. Kuttet ser dypt ut, men vi bestemmer oss for å ta på en sokk og fortsette videre til toppen.

 

En lang snøflanke tar oss nesten helt opp til 2200 moh. Vi går først opp på Fremste Storgrovhøe (2253 moh). Og endelig får vi lønn for dagens strev! For selve turen opp til toppen har ikke vært noe storslagent, men utsikten på toppen derimot, den er storslagen. Vi blir belønnet med en fantastisk utsikt mot Galdhøpiggen og toppene som omkranser Storjuvbrean. Hurrungane dukker også fram som det karakteristiske landemerket det er. Bak oss ser vi Hestbreapiggane på nokså nært hold. I dag ser vi langt og jeg undres på om det ikke er Dovrefjellene som titter fram der i nord. 

 

Så tar vi den korte turen bort til Bakastre Storgrovhøe (2259 moh). Her setter jeg igjen mann og barn (eller Espen tilbyr seg å bli igjen med hundene), mens jeg skynder meg ut til Storgrovtinden (2229 moh). Det går greit å klyve nedover helt til jeg kommer til et punkt som er merket med gul trekant i boka, fra en liten hammer og ned i skaret. Her ser jeg det ligger en liten bunke med slynger til rappellering, men forsøker å klyve videre uten tau. Ved et lite bratt nedtak feiger jeg ut. Jeg vet ikke om det er fordi jeg vet mange velger å ta en rappell her eller om det er fordi jeg er alene. Uansett så snur jeg og klyver opp til Espen igjen. Men jeg vil ikke gi meg så lett, det irriterer meg at kun et bitte lite parti skal sette stopper for at jeg ikke når Storgrovtinden. Så jeg får med meg Espen ned til punktet for å bli med på å ta avgjørelsen. Også Espen syntes ikke at partiet er noe allright. Men jeg vil på toppen og knyter opp den ene slynga som ser nyest ut som har blitt brukt til rappellfeste. Jeg knyter sammen slynga på nytt og legger den rundt en stein slik at vi har noe å holde oss i ned det litt utsatte punktet. Merkelig nok klarer jeg å klyve ned uten å bruke slynga. Psyken er rar. Og på 1-2-3 så er jeg over det værste og på vei mot Storgrovtinden. Espen er også med. Jeg ser han gløder opp med en gang det blir litt luftig, smalt og litt klyving. Det er jo det som er gøy! 

Tilbake til hundene venter returen til teltet. Heldigvis har vi den lange snøflanken som vi løper nedover på. Kokos er tydelig sliten og går bare småhaltende bak meg. Returen tar bare litt over 2 timer og er tilbake til teltet 9 timer etter start. Jeg oppdager at det ene teltet står litt rart og oppdager at kaserollen og spisetingene er strødd utover teltplassen. Den ene teltstanga er knekt og jeg er ganske sikker på at det er kuene som har skylda. Bilen er også full av kusikkel. Teltstenga lar seg heldigvis repareres. Vi fôrer hundene godt og spiser kjøttsuppe med sure pølser og resten av smågodtet fra i går, før vi kryper til køys. 

 

 

Please reload

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com