© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Langfredag på Bukkehøe (2314 moh)

April 14, 2017

Etter noen dager på hytta på Vinjevegen sammen med Espen og Lone ga yr oss endelig et værvindu til å reise til Jotunheimen. Vanligvis ville Espen og jeg ha ligget i telt i Jotunheimen og besteget topp etter topp, dag etter dag, men denne vinteren har ikke formen min vært helt høydare og kunne si oss fornøyd med i det hele tatt og bestige én topp. Skjærtorsdag kom med frisk nysnø. Vi forlot Tryvang i 15-tida og ankom Geitsætre i Leirdalen 5 timer senere. Ved Geitsætre satte vi opp teltet for natten og natten ble så som så i et firemannstelt med tre tobeinte og to litt urolige og fisete tobeinte. 

 

Vi våknet opp til lett skydekke, men skyene trakk seg fort tilbake og plutselig stod vi i Jotunheimens smørøye med knallblå himmel, påskesol og nysnø. Jammen hadde vi valgt oss riktig dag å besøke heimen på. Fra Geitsætre gikk vi oppover mot Illåskardet og krysset Søre Illåe og opp mot Tunga. Ikke uventet var vi ikke alene i fjellet denne herlige påskedagen. Det kom flere folk etter oss og når vi stoppet opp for å se oss rundt tittet det fram flere spor på breene rundt om på den andre siden av Leirdalen. Folkene så ut som svarte mauer på avstand som laget små spor i snøen. 

 

 

Det var bratt og tungt å gå oppover men til gjengeld tok vi høydemeterne raskt. På toppen av Tunga flatet det ut et lite parti før vi skulle opp siste bratte kneika mot toppen. I utgangspunktet hadde vi planlagt å gå en travers hvor vi skulle opp på Bukkehøe N2 (2084 moh) og Nørdre Bukkehøe (2100 moh) før Bukkehøe (2314 moh), men med en ikke helt 100 % kropp holdt det med kun å bestige Bukkehøe i dag.

 

 

Etter fem timer stod vi endelig på toppen av Bukkehøe, omkranset av tinder, pigger og nåler. Årets første topptur og det føltes helt fantastisk. Endelig var jeg tilbake til Jotunheimen som jeg har sett på så mange ganger i vinter, både på kart, webkamera og fra Jomfruslettfjell. På toppen var det vindstille så vi kunne sitte å nyte toppen en god stund. 

 

Etter en time på toppen var vi klare for å begi oss med nedkjøringen. 1314 høydemetre med pudder lå å ventet på oss. Earn your turns er det noe som heter. Nedkjøringen var en drøm. Deilig nysnø og passe bratt. For en fantastisk dag vi hadde hatt i Jotunheimen. Det var virkelig verdt de 5 timene vi hadde i bilen tilbake til hytta på Vinjevegen igjen. 

 

 

Please reload