© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Karakterbyggende tur til Jotunheimen

January 15, 2017

Vi valgte å reise opp til hytta på Musdalssæter denne helga da det ble meldt en god del mer vind i Jotunheimen enn det som var meldt tidligere denne uken. Hytta gjør det mulig å gå lange fine langrennsturer i et fantastisk løypenett, samtidig som det er mulighet for å ta en dagstur til Jotunheimen hvis været tillater det. Og hvis været ikke tillater det så kan vi bare gå mer på langrenn. Så ble været slik på søndag at vi tenkte at vi kunne ta turen til Jotunheimen. Det var meldt minus 15 grader og vindstyrke på 9 m/s, men en sol fra knallblå himmel - skikkelig januarvær. Vi ankom Russtangen i det månen forsvant bak Stornubben og sol tittet frem fra Besstrondfjellet. Det var kaldt, værmeldingen stemte. Minus 15 grader nede ved bilen. Iskaldt, både for oss og hundene. Godt vi hadde på oss to lag med ull innerst både på beina og på overkroppen. Jeg kledde på hundene dekken, best at de også holdt varmen. 

Vi gikk opp mot Russlirundhøe. Over tregrensa forsvant den fine myke puddersnøen. Ja, egentlig forsvant nesten alt snøen. Vinden hadde herjet godt og blåst reint flye for snø omtrent. Verre ble det jo høyere opp vi kom. Jeg hadde et håp om at snøen hadde fått ligget i fred her, men der bommet jeg kraftig. Vi ble gående i sikksakk for å unngå de verste steinpartiene. Og etter hvert kom vi opp til vinden, nordavinden. Dette er karakterbyggende, tenkte jeg inni meg. Karakterbyggende er bra. Man trenger å bli litt herdet. Hundene trenger det også. Livet kan ikke bare handle om det å være varm på beina og ligge i en sofa. Det er dette som skiller klinten fra hveten. Skiller polfarere og ekspedisjonsfarere fra hvermannsen.

 

Timene gikk. Etter å ha kommet oss opp til Russlirundhøe stod Nautgardstinden (2258 moh) forann oss. Dagens mål innenfor rekkevidde dekt i hardpakket og vindpåvirket snø. Og selvfølgelig kunne vi ha gått helt til toppen. Men planen var også å gå videre for å få med den ubetegende Nautgardsoksle (2089 moh) før vi gikk opp til Nautgarstind igjen før nedkjøring. Det hadde vi ikke orket i den vinden. Så vi snudde heller på ca. 1900 moh, hvor vi hadde litt le for vinden til å ta av feller. Aller mest snudde vi for hundenes del. De så gjennomfrosne ut til tross for at de var kledd opp med sokker og gode dekken. De hadde fryset lenge og Aron prøvde flere ganger å hoppe opp i fanget mitt fordi han ville at jeg skulle bære han. 

 

Heldigvis kunne vi følge Tverråe, som hadde ligget litt i le for den verste vinden og hadde litt snø å by på, nedover til Russdalen. Dermed gikk nedturen mye mer smooth enn det vi hadde sett for oss. 

 

Bak mange vellykkende turer og glansbilder er det kanskje like mange, om ikke fler, ikke-velykkende turer, hvor ikke alt går som planlagt. Det viktigste er erfaringene man får med seg, opplevelsen og hendelsene. Det gjør at de turene hvor alt klaffer betyr litt ekstra mye og blir satt større pris på. 

 

 

Please reload