© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Bestefar og barnebarna i Venabygdsfjellet

September 18, 2016

Vi er så heldige som har en bestefar (farfar/moffe/morfar) som til tross for sine 80 leveår allikevel er sprekere enn mange 50 åringer. 80 åringen blir med på løpetur med barnebarn, 80 åringen drar til Litauen to ganger i året med klær og utstyr til flere barnehjem og eldrehjem, 80 åringen er turleder for Turistforeningen, 80 åringen jobber i skogen med å felle trær og kløyver ved - i timesvis, 80 åringen er flyttehjelp, 80 åringer jobber på OSL med å trille andre rundt i rullestol, han har mange roller. Dette er ikke en fortelling om 80 åringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant. Dette er en fortelling om 80 åringen som fikk hytte til hyttetur med barnebarna av alle barnebarna i bursdagsgave. 

 

Kapitel 1: I tåke og mørke inn til Gråhøgdbu

Tåka lå tykk som grøt over Venabygdsfjellet da gjengen ankom Muvatnet. Nede i dalen hadde det regnet kraftig, nå dryppet det bare litt. Ut av de to bilen tøt det folk og dyr ut med sekker og regntette klær. Olav og Erik hadde tatt toget sammen med Siri fra Oslo til Eidsvoll Verk hvor de ble hentet av bestefar og Mathis. I baksetet var det trangt og lydnivået høyt. 

 

Gjengen begynte å gå fra bilen og innover mot Gråhøgdbu. Mørket kom fort og sammen med den tykke tåka var det ikke lett å se stien hele tiden. Heldigvis hadde det vært noen snille mennesker før dem som hadde stablet steiner oppå hverandre til høye tårn og malt røde T-er på dem slik at gjengen skulle finne fram til hytta. Langt om lenge kom de til en stor og vakker selvbetjent hytte med navnet Gråhøgdbu. De banket på døra og gikk inn i hytta. Men i gangen stod det sko og da de gikk inn i hytta var den allerede varm. Ut av det ene soverommet stormet det et tohodet troll som sa med grøtete stemme: ”Hvem er det som banker på, så jeg ikke vil kveldsro få?” ”Det er vi, det,” svarte Olav og tok av seg den våte jakka, han var nemlig ikke redd for troll. ”Nå skal jeg puste og pese på deg så du sovner igjen,” sa han videre og fylte lungene opp med så mye luft som han klarte. Mer skulle ikke til før det tohodede trollet forsvant inn på soverommet igjen og ble borte for natten. ”Nå blir det pølser!” sa Marte fra kjøkkenkroken. 

 

Kapitel 2: Fra Gråhøgdbu til Svabu

Etter en god natt søvn ble det igjen dag. Det tohodede trollet hadde skyndet seg avgårde før sola tittet frem og han ble til stein. Marte lagde grøt til alle sammen til frokost. Alle spiste seg mette og gode før de forlot hytta og gikk videre vestover, forbi Muen og mot Ramshøgda.

Ved Ramshytta satte de seg ned i lyngen og stekte pannekaker. Marte var pannekakesjef og stod for kokkeleringen. Til å lage pannekakerøre hadde hun en magisk pannekakerøre-blender. ”Er ikke denne genial?” utbrøt hun i begeistring. Mer ble ikke sagt før lokket på den magiske pannekakerøre-blenderen åpnet seg og 5 dl pannekakerøre havnet i fanget til Marte. ”Er det noen som vil ha nudler?” spurte Mathis. 

 

Så spiste de seg gode og mette, både på nudler, sjokolade og pannekaker, før de gikk videre øst for Store Ramshøgda, mot Svabua. De hadde ikke gått langt før de minste guttene begynte og bli lei av å gå. "Er vi framme snart?" spurte Olav. "Nei!" svarte Marte. "Er det langt igjen?" spurte Eirik. "Ja!" svarte Marte. Da tok Mathis fram et langt rødt rør med lokk på fra sekken sin, som det stod Pringles på. "Hvis dere spiser det som er inne i dette røret her, så får dere superkrefter!" sa Mathis. "Hvordan superkrefter da?" ville Olav vite, han så på Mathis med store øyne. Mathis så seg rundt for å forsikre seg om at de andre i gjengen ikke fikk høre om superkreftene. Han bøyde seg ned til Olav og Eirik og hvisket: "Dere vil gå 7 mil på ett skritt." 

1/5

Det synes både Olav og Eirik hørtes ut som en ordentlig smart superkraft å ha, for nå var de slitne i beina, begge to. De helte i seg alt som var i røret og tok et skritt hver seg. Og vips var Olav og Eirik framme ved hytta. Da resten av gjengen ankom hytta en god stund senere stod Olav og Eirik på hodet oppe på hyttetaket. De hadde fortsatt masse energi igjen. Så lagde Marte og Siri taco ute til middag, mens bestefar fyrte inne i hytta slik at hytta skulle bli god og varm. Mathis tok seg bad i den iskalde Svabubekken. Da det ble kveld gikk alle inn i hytta og spilte Ligretto, mens bestefar snorket høylytt i den ene køyesenga med en kjempespennende bok (i følge han selv) over ansiktet. 

 

 

 

Kapitel 3: Tåketur fra Svabua og takk for turen

På søndag var det atter tåke over Venabygdsfjellet. Alle hadde hatt en god natt søvn og var klare for å gå de siste kilometerne tilbake til bilen. Etter hvert kom de på t-merket sti og kunne følge T6'en videre. 

 

På stien høyeste punk, mellom Store Ramshøgda og Ramstindan, satte de seg ned for en lite hvil. Olav satte seg ned ved siden av Aron. Aron sa: "Olav, hvis du er så sliten, kan du godt sitte på ryggen min tilbake til bilen." Også gjorde Olav det. I etterkant har det blitt fortalt at det var tre stykker som sov veldig godt i bilen på vei hjem; Olav, Eirik og bestefar. 

 

 

Please reload