© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Løpetur langs Rondanestien: fra Pruterud til Gullverket

October 3, 2016

Espen kjørte meg inn til Pruterud i Åsbygda, hvor Rondanestien krysser veien som går inn til Sorten. Her startet jeg på helgas prosjekt; løpe Rondanestien hjem til mamma og pappa som bor i Eidsvoll (Gullverket). Totalt ca. 6 mil gjennom myr, langs elver, over hogstfelt og på historisk grunn. Motivasjonen var å rekke fårikål-middag på søndag kl. 1700, og selv om jeg ikke liker fårikål så visste jeg at desserten kom til å bli en høydare!

 

PS.: Alle bildene er tatt med mobilkamera og bildekvaliteten er dessverre deretter. 

 

Dag 1: Tingstadkoia-Fløtdamkoia

 

Start nøyaktig kl. 1730. Etter 1 km med løping kom vi til Tingstadkoia. Beina kjentes ok ut og sekken var veldig lett, og inneholdt bare klær og litt vann. Resten var i kløven til Aron, som måtte ha veid mellom 12-15 kg, men vekten så ikke ut til å plage han. Pulsen var ujevn og jeg bestemte meg for å gå i de bratteste oppoverbakkene og over de våteste myrene. Stien fra Tingstadkoia til Bussvollsætra var kjedelig og til dels lite tilrettelagt over myrene. Jeg savnet en del klopper over våt myr og bekker. Men fra Bussvollsætra og til Fløtdamkoia var stien mye mer tilrettelagt og tydeligere. Beina kvikket til og jeg fikk fin flyt på løpingen.

Dagens etappe ble hele tiden et kappløp mot sola og jeg innså mer og mer hvor dårlig odds jeg hadde. Tilslutt måtte hodelykten frem. Ved Karstlitjennet så jeg den siste stripen av solnedgangen forsvinne. I det fjerne kunne jeg skimte Mistberget med sitt karakteristiske lysende flytårn. Det kjentes trygt og nært ut og jeg var sikker på at jeg var på rett vei.

Etter 2 timer og 32 minutter hadde jeg tilbrakt ganske nøyaktig 18 km og kunne endelig låse meg inn i Fløtdamkoia med DNT-nøkkelen. For 4 år siden hadde Turistforeningen tatt over hytta og pusset den opp. Koia var fin og romslig og et ordentlig hunderom inne i hytta med mulighet for egen vedfyring. Skulle ønske at dette er standarden når DNT hevder at hyttene er tilrettelagt for hund. Vanligvis betyr tilrettelagt for hund at det står et hundebur ute i vedskjulet. Her kan man ha hunden sin i bur og vite at den har det godt og varmt i naborommet.

 

Straks jeg kom inn i hytta satte jeg i gang med å fyre i ovnen. Det tok litt tid før hytta ble varm, men til slutt kunne jeg sitte uten ullpledd. Jeg hentet vann i bekken, kokte vann og spiste rettikoppen blomkålsuppe. Like etterpå gikk jeg på en skikkelig smash-smell som egentlig var ment til å ha i morgen kveld. ”Det skal godt gjøre å bare spise en” lyder slagordet, og vips var hele posen tom. Jeg la meg i hvert fall ikke på tom mage.

 

Dag 2: Fløtdamkoia-Finnsbråten

 

Etter en natt hvor jeg hadde ligget mye våken og svettet (hadde endelig fått skikkelig varme i vedovnen) stod jeg opp til en ny dag. Sola lyste på de høye grantoppene og termometeret på hytteveggen ute viste en kuldegrad. Jeg drøyde frokosten litte grann slik at det i hvert fall skulle rekke å bli et par varmegrader før jeg begynte på dagens etappe.

De første 3 kilometerne ned til Malungen var kjempefin, med mye historie langs stien. Fløting av tømmer langs Fallåa var både krevende og til dels farlig. Fra Malungen og videre langs Rasen, over Middagsberget, var turen en skikkelig bummer. Hogstarbeid hadde ødelagt mye av Rondanestien og ellers hvor det var myr og vått var det ikke lagt ut klopper. Men Aron hadde det helt topp, for rett som det var tok han stand og det fløy både tiur og røy med store tunge vingeslag mellom tretoppene.

Det krevende terrenget gjorde at det tok tid å komme seg framover, og jeg brukte hele 2 timer og 50 minutter på strekningen fra Fløtdamkoia til Gammelsaga, 17,8 km. Hver gang jeg vasset i lange strekker med bløt myr begynte jeg å hate. Men til gjengjeld så ble jeg rusa av glede hver gang jeg fikk lange strekker med tørr og lettløpt flytsti. Litt av en følelsesmessig og mental berg og dalbane. Da jeg endelig kom fram til Gammelsaga var jeg skrubbsulten. Espen hadde bakt brød til meg på fredag og nå gledet jeg meg stort til hjembakt brød med brunost. Men jeg hadde lagt brødet i kløven til Aron og da jeg tok frem brødposen inneholdt det bare brødsmuler og skorper. Brødet hadde fått en litt for brutal tur gjennom skog og kratt på jakt etter skogsfugl. Jeg spiste skorper med brunost og de store smulene som var. Brødet smakte allikevel helt nydelig.

 

Både Aron og jeg var nokså slitne, men vi måtte videre hvis vi skulle komme i mål i løpet av helga. Heldigvis hadde vi gjort unna den verste etappen og veien videre bestod like mye av grusvei og skogsbilveier som fine og tørre stier. Jeg kom inn i Trautskogen og beveget meg fra Stange kommune, over til Nord-Odal, til Stange igjen og til slutt var jeg endelig i Eidsvoll kommune (men fortsatt i Stange allmenning). Og endelig, etter 1 time og 48 minutter var jeg framme ved Finnsbråten, helt sørøst for Lyssjøen. 12,6 km fra Gammelsaga. Jeg hadde tilbakelagt litt over tre mil og nå skulle ikke beina brukes annet enn til å hente vann og gjøre det aller nødvendige.

Jeg låste meg inn i hytta/huset som tidligere har tilhørt Televerket, men som nå eies av HHT og DNT (i hvert fall 2. etg). Jeg fikk vrengt av meg de våte skoene og sokkene som stinket av myr, og fikk raskt varmen i hytta. Plutselig gikk det fra å være 15 til 30 varmegrader inne i hytta og det ble plagsomt varmt. Jeg kokte vann til Realturmaten og irriterte meg grønn over smash-tabben i går og fantaserte og potetgull og sjokolade, mens jeg spiste gammel Smurf og to Kinder Maxi. 

 

Dag 3: Finnsbråten-Lønntjernbråtan

 

Nok en fantastisk høstdag ventet. Himmelen var lyse blå og høstløvet gult og oransje. Sola varmet som om det var en junimorgen. I dag gjenstod den siste lille etappen av turen, 8 km til Lønntjernbråtan ved Nordre Holsjøen. I dag skulle jeg løpe på kjente og kjære stier og grusveier i Gullverket hvor jeg har både syklet, løpt og gått på ski mange ganger. Jeg løp fra Finnsbråten og ned til Lysssjøen, her tok jeg av Rondanestien og løp igjennom skogen til jeg kom til Grønnsjøkoia. Her var det gammel og mosegrodd skog og jeg fant en halvkilo med gule og fine kantareller langs stien som jeg måtte stoppe for å plukke. Så måtte jeg helt til Gullverket for å finne gull.

 

Beina kjentes lette og fine ut og det var litt synd at dagens etappe var såpass kort. Videre løp jeg et lite stykke på grusvei til jeg tok av stien som går forbi Bråten og Brøstadgruva. Det er rart å tenke på at for 100 år siden så var det et stort gruvesamfunn inne i disse traktene – til og med butikk. Nå er alt dødt og det meste er bare ruiner, men historien er fortsatt fasinerende. Så var jeg framme ved Lønntjernbråtan, etter 56 minutter fra start.

 

På Lønntjernbråtan kom hele Kjøren-hurven og vi grillet pølser på bål og kokte kaffe i solsteiken i nordenden av en glitrende Nordre Holsjøen. Som en grand finale ble det fårikål-middag hos mamma og pappa i Gullverket. Og det beste av alt: eplepai med is! 

 

 

 

Please reload