© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Blåsborthelg på Turtagrø

August 10, 2014

 
Fredag 8. august 2014 

Siri tok toget til Stange st. hvor jeg plukket henne opp og kjørte sammen til Turtagrø. Vi var veldig spent på været for det var meldt en god del vind, helt opp til liten kuling. Målet våres var å klatre Søre Dyrhaugstinden (2072 moh) og forhåpentligvis ta med oss Nødre (2 moh) og Nestnørdre (2062 moh) Midtmaradalstinden, før returen over Dyrhaugstindane. Denne gangen skulle også Kristian og Lone også være med. Kristian kom fra Bergen og Lone fra Geilo. Lone hadde langhelg og kom dermed opp til hytta på torsdag kveld. Vi var så heldige å få lov til og overnatte på firmahytta til Anneli. Vi hadde med telt i bilen i tilfelle, men deilig å sove i seng for en gangs skyld også, selv om telt er helt prima. 

 

Månen lå bak Søre Dyrhaugstinden, som en glorie, og ropte til oss at vi måtte komme på besøk i morgen. Det lovet vi. Ikke før vi hadde lovet det så forsvant den bak en sky. Vi kom opp på Turtagrø kl. 2230 og innlosjerte oss inn i hytta, hvor Anneli var sammen med to vorstehere, Frøya og Embla. Så begynte forberedelsene og pakkingen til morgendagen. Vi skulle gå i to taulag: Siri og Kristian i ett og Lone og jeg i et annet. Kom ikke i seng før kl. 0030.

 
Lørdag 9. august 2014

Vekkerklokka ringte kl. 0600, med planlagt avreise kl. 0700. Klokka hadde blitt 0800 da vi begynte og gå innover Skagadalen. Vi visste at det var meldt en god del vind i dag og at den skulle øke utover dagen. Vi var spente på hvordan det blåste opp i veggen, og visste at turen kunne ende i en bomtur. Men den risikoen var vi villig til å ta.  

 

Kl. 1100 var vi oppe ved Bandet. Der møtte vi tre karer som var på vei ned til Turtagrø. De hadde vært på Storen og hadde startet tidlig sa de: kl. 0400. Siri og jeg så på hverandre. Da vi var på Storen for bare litt over en uke siden var ikke vi kommet lengre enn til svaene da klokka var 11, og vi hadde også startet tidlig, kl. 0400. Jaja…  På Bandet blåste det skikkelig og jeg begynte og bli litt stressa. Skulle vi ikke komme opp på Søre i dag allikevel? Jeg er optimist så langt det lar seg gjøre og valgte og være positiv litt til. Vi fant ly bak noen steiner og spiste lunsj. Da vi skulle gå videre var vi uenige om vi skulle bare la sekkene ligge igjen eller om de skulle være med. Jeg var fast bestemt på at sekkene skulle med og at vi ikke trengte å ta en avgjørelse om vi skulle opp til toppen eller ikke før vi absolutt måtte. Jeg fikk ikke resten av gjengen med meg og ble den eneste som gikk opp til innsteget med sekk. Toppen var så nære, bare seks taulengder unna. Jeg ble sint da jeg så det var to andre som var i gang med å klatre oppover. Vi hadde jo alltids kommet oss til toppen. Hvorfor satte de andre igjen sekkene? Det var jo kommunikasjonen som ville bli den store utfordringen i denne vinden. I desperasjon prøvde jeg meg på en håndsopprekning. Det var bare jeg som rakk opp hånda på at vi skulle opp til toppen. Det gjorde vondt i hele kroppen å snu og gå tilbake til Bandet uten så mye som og ha vært på en eneste 2000-meters topp. Jeg aksepterte valget de andre hadde tatt litt mer da vi gikk ned til Bandet igjen, for vinden tok slik tak i kroppen at jeg stadig havnet i ubalanse.

 

Søndag 10. august 2014

Nok en dag med en god del vind i fjellet, men forhåpentligvis ville vinden avta i løpet av dagen. Siri, Kristian og jeg dro til Leirvassbu for å bestige noen litt enklere topper i blesten. Siri og Kristian skulle gå opp Tverrbytthornet (2102 og 2035 moh), mens jeg ville ta en god løpetur. Planen min var å løpe innover grusveien i Gravdalen for så å ta seg opp Vestre (2059 moh) og Store Rauddalstindane (2157 moh), videre eggen bort til Austre Rauddalstinden (2086 moh), ned til Simledalsbandet og opp Høgvagltindane (2066 og 2015 moh) og ned til Øvre Høgvagltjønnen (1445 moh) via Austre Høgvagltinden (1916 moh) for så å følge stien tilbake til Leirvassbu. Jeg trodde at jeg ville være i le for søndavinden i Gravdalen, men det var jeg langt ifra. Da jeg hadde løpt i 50 minutt var jeg ved Gravdalsdammen. Nå skulle jeg altså opp mot Rauddalstindane. Men vinden gjorde meg usikker og toppene så såpass skremmende ut at jeg ikke torde å eksponere meg så lenge for vinden på ruvende tinder. Jeg lurte litt på om jeg skulle løpe inn Simledalen og opp Høgvagltindane i stedet. Etter en god tenkepause valgte jeg i stedet å legge om hele ruta og i stedet løpe opp til Stetinden (2020 moh) i stedet. Da ville jeg ikke være like eksponert for vinden og samtidig rekke og være tilbake på Stange til kl. 2000 som avtalt med mamma og pappa, som var barnevakt for Aron. Jeg fulgte grusveien tilbake et godt stykke før jeg forlot veien ved ca. 1340 meters høyde og siktet meg opp på Glupen. Herifra ble det rask gange i steinur opp til topp 1985 moh. Her blåste vinden ganske kraftig og jeg ble usikker på om jeg skulle ta meg videre opp til toppen. Men jeg måtte i det minste få med meg én 2000-meters topp denne helgen. Siste stykket opp til toppen var uansett bare morsom og ikke like eksponert for vinden som jeg trodde. Selv på toppen så blåste det mye mindre enn det hadde gjort på fortoppen. Utsikten var storslagen. Panoramautsikt over Smørstabbtindane og jeg kunne se ruta jeg egentlig skulle løpe og vinket til Siri og Kristian som mest sannsynlig befant seg på Tverrbytthornet.

 

Nøyt livet i en halvtimes tid før returen tilbake til Leirvassbu. Nede ved grusveien igjen hadde vinden avtatt betydelig og sammen med sola ble det virkelig varmt å løpe. Av med bannebånd, hansker, jakke og super. Siste kilometerne løp jeg bare i t-skjorte. Returen tok i underkant av 1,5 time. Da jeg kom tilbake til bilen var bilen til Kristian fortsatt der. Jeg skjønte at de fortsatt var på tur, men jeg måtte komme meg hjem til Aron igjen, så jeg fikk i meg litt mat og skiftet til tørre klær før jeg kjørte hjemover til Stange. Jeg var både trøtt og sliten så bilturen ble ganske krevende. Men kl. 2015 parkerte jeg utenfor portnerboligen på Staur gård og like etter kom mamma og pappa med en overraskelse i hengeren: oppvaskmaskin. Jammen er jeg heldig! 

 

Turdata:

Tid: 03:37 timer

Distanse: 18 km

Maks høyde: 2020 moh

Høydemeter: 1750 meter (850 m stigning og 900 m nedstigning)

 

Gjennomsnittsfart: 12:00 min/km

 

Planlagt rute og gjennomført rute:

Please reload