© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Pinse- og 17. mai-feiring i Romsdalen

May 17, 2016

Pinseaften

 

Pinseaften bestod av regn, snø og sludd. Rett og slett et stusselig toppturvær. Dagen før åpnet Norsk Tindemuseet så vi brukte blant annet deler av dagen til å besøke det og de to sportsbutikkene som fantes i sentrum. Senere på dagen var nesten samtlige ute på en løpetur.

 

1. Pinsedag

 

En dag med delvis finvær. Da sola tittet fram fikk den svetten til å renne hos oss alle. Nedbøren i går og forrige dagen hadde lagt igjen nysnø til oss og jo høyere opp vi kom jo tørrere ble snøen. Planen var å komme opp på toppen av Hurrungen (1276 moh), en enkel og familievennlig tur som ville passe for alle i turfølget. Pappa, mamma og Julie hadde vært på en liten tur mot toppen på fredagen og viste at her lå snøen helt nede ved bilveien og dermed ville vi sluppet å gå med skiene på sekken det første stykket. Så vi kjørte inn Venjedalen. Mens vi gikk innover dalen tittet Romsdalshornet fram for skydekket - toppen som tar pusten fra en hver eneste gang. 

Mens vi gikk oppover til Hurrungen møtte vi på en guidet gruppe som også var på tur. Guiden anbefalte oss heller å gå opp til topp 1257 moh, rett sør for Hurrungen og lovet oss en mye bedre nedkjøring. Så da gjorde vi det. I det vi kom opp tettet skyene seg til og matpakka ble spist i lett snøvær og helt uten sikt. Og jeg som hadde gledet meg til utsikten til Venjetind og alle andre Romsdalsalpetinder rundt om. 

 

Men i det vi begynte å kjøre nedover lettet skydekket seg noe og vi slapp i det minste å kjøre ned i total white out. Og nedkjøringen var kjempefin: deilig og fin nysnø og et terreng som passet for alle i turfølget. Tror samtlige fikk en herlig opplevelse fra denne turen.

Etter turen kjørte pappa og jeg litt rundt for å se hvor man kunne gå de neste dagene. Trollstigen var fortsatt stengt og mange av dalene i området Isfjorden, Innfjorden og Skorgedalen var snøfattige etter den varme førsommer-uka som var forrige uke. Dalene var grønne og i full blomstring og snøen lå flere høydemetere oppe i fjellsidene.  

 

2. Pinsedag 

 

Våknet til blå himmel og en sol som varmet god allerede tidlig på morgene.  

Planlagt topptur til Nonstinden (1573 moh) i vest for Innfjorden med parkering ved Bøstølen, som trolig er et av Norges vakreste og idylliske stølsområde. Ei heller her var det rikelig med snø og de første 150 høydemeterne måtte gås til fots med skiene på sekken og trasking i oppover i et nokså bløtt myrområdet. Like under tregrensa kunne skiene tas på og vi strevet oppover i en nokså gjennomvåt og flekkvis snø. Av alle toppene rundt om i området så det ut til at vi hadde siktet oss ut den mest snøfattigste toppen - turister ass! Men etter å ha rundet sørryggen så toppen straks mer snørik ut og vi kunne til og med se ferske skispor fra andre toppturfolk som hadde rukket å gå både opp til toppen og kjørt ned igjen. 

 

 Sola stekte noe helt forferdelig deilig. Shorts og t-skjorte, null problem. Men det gjorde også noe med den sørvendte fjellsiden vi gikk i. Bindingene i snøen ble dårligere og skredmessig ville det ikke være et godt trekk å gå en time ekstra for å nå toppen av Nonstinden. Så vi snudde i det vi hadde gjort unna det bratteste partiet og kom til ei snøfri steinrøys. 

 

Vi fikk en håndfull med svinger i deilig vårsnø før snøen ble så våt at den lugget og bremset såpass mye at det å svinge ble nesten helt umulig. Men man får nyte den gode snøen man får. Så da var det bare å feste skiene på sekken igjen og tusle tilbake til bilene. Lone og Rine avsluttet turen her og dro hjem igjen til Oslo. Siri, Kristian og jeg kjørte en liten sightseeing-tur til Trollstigen i håp om at den hadde åpnet og ga mulighet for mange fine snørike topper. Men den gang ei. Veien var stengt helt nede i dalen. 

 

17. mai

 

Med topptur til Blånebba i tankene stod vi relativt tidlig opp i dag tidlig. Men underveis i frokosten ble planen skrinlagt etter å ha sett ut av vinduet utallige ganger og oppdatert oss på yr. Regnværet skulle ikke lette før kl. 1200 og sola skulle ikke komme tilbake før på torsdagen. 

 

Etter frokost og løpetur gjenstod bare avreisen tilbake til Østlandet igjen. En litt spesiell opplevelse å verken være på en fjelltopp eller i Eidsvoll på selveste 17. mai og tilbringe store deler av dagen i bil, særlig når vi så folk som gikk rundt i bunad og hadde sekkeløp i bygdene som vi kjørte gjennom. Men i hodet mitt så hadde jeg 17. mai i går, da været og landskapet var på det mest nasjonalromantiske. 

 

 

Please reload