© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Drømmehelg i Leirdalen

April 12, 2016

 

 

Amund, Pernille, Espen og jeg hadde leid Geitsætre av Storhaugen gård for en oval helg i Jotunheimen fra fredag til mandag. Selv om hytta var booket før påske traff vi full blink på spikeren da både været og føret (og selvfølgelig turfølget) innfridde til en drømmehelg i Leirdalen. 

 

09.04.16: Bursdagsfeiring med 6 nye topper

 

I år som i fjor, og egentlig som alle andre år som jeg har kjent Amund, så fylte Amund år, men denne gangen ble han 26. Etter en fortjent bursdagsfrokost med egg og bacon på menyen dro vi ut for å sanke nye 2000 meter topper. Vi gikk bak hytta og inn til Nørdre Illåbrean. Været var varmt og godt og mye tydet på at Amund hadde vært snill i år som fikk servert et slikt vær på bursdagen sin. Etter fire timer nådde vi endelig dagens første topp, Lindbergstinden (2120 moh). 

Jeg var så sulten at jeg kjente sulten langt opp i halsen, og på toppen kunne vi endelig spise den etterlengtede matpakka mens vi skuet utover de omkringliggende toppene. For det har seg sånn, i hvert fall i mitt hode, at man har ikke fortjent nista si før man er oppe på en fjelltopp. Mette i magen og glade i sinn gikk vi videre fra toppen og ned til breen igjen og bort til Vest for Lindbergtinden (2085moh). 

 

Så krysset vi Tverråbreen og opp til Nordøst for Bukkeholstinden V3 (2090 moh) og Bukkeholstinden V3 (2161 moh), hvor vi ble overrasket over en storslagen utsikt over det langstrakte Jotunheim og Hurrungane. 

Vi satte fra oss både sekker, ski og hunder og kløyv opp ryggen til Bukkeholstinden V2 (2166 moh). Så gjenstod det en ny klyveetappe opp sørryggen til Bukkeholstinden V4 (2166 moh). 

 

Her valgte i å avslutte turen ved å kjøre ned sørrenna ned til Søre Illåbrean i stedet for å gå videre til Bukkehøe (2314 moh) slik vi egentlig hadde tenkt. Nede på Søre Illåbrean var det helt fantastisk nysnø, og selv om det ikke var bratt, så ble det en fin avslutning på turen. 

10.04.16: Bjørnungen (2110 moh)

 

Planen i dag var at Pernille, Amund og Guri skulle opp på Kniven og Sokse mens Espen, Aron og jeg skulle bli med opp Storbrean og opp til Bjørnungen (Veslebjørn Nord, 2110 moh) før vi skulle sleppe oss ned på Bjørnbrean og opp på Veslebjørn Sørøst (2075 moh), Veslebjørn (2150 moh) og Veslebjørn Vest (2090 moh) for så å kjøre ned Bjørnbrean. 

 

Men på Sauen kom vi i snakk med en fyr som sa at Bjørnbrean var solpåvirket og snøen hard og anbefalte oss heller å kjøre ned Storbrean i stedet. Og dermed gadd vi ikke å sleppe oss ned til Bjørnbrean og gå på resten av Velsebjørntoppene, slik vi egentlig hadde tenkt. Alternativt var å gå opp østsiden av Veslebjørn Vest, men her hadde det samlet seg mye fokksnø og vi syntes snøen der så litt sketchy ut. I stedet gikk vi tilbake til Sauen og etter å ha vært på Bjørnungen og fikk nydelig skikjøring ned Storbrean.

 

 

11.04.16: Årets beste skiopplevelse

 

Etter å ha spist frokost, pakket sammen sakene våre og vasket oss ut av hytta stod en ny tur for døren, helgas siste. Pernille og Amund ville inn Hurrbrean mens jeg hadde en dragning mot Bukkehøane. Espen ble stående midt i mellom og utfallet av dagens tur ble avgjort med stein, saks, papir – best av tre. 3-0 seier til Espen og Hurrbrean. Heldigvis! For på Hurrbrean ventet 15 cm med lett nysnø og herlighet som jeg gledet meg til å kjøre på ski nedover. Hurrbrean svikter aldri! 

Vi gikk opp til Skagsnebb V1 (1965 moh) og nøt hver eneste sving ned Hurrbrean – nesten en orgasmisk opplevelse og årets desidert beste skiopplevelse hittil. Helt til slutt avsluttet vi fellesskapet med pizza på Amore nede i Lom før vi dro hvert til vårt. På vei hjem klarte jeg nesten ikke å slutte og smile for 

 

 

 

Please reload