© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

2 uker påskeferie del I: I hjertet av Jotunheimen

March 17, 2016

 

Lørdag 12.03.16: Fra Leirdalen til Langvatnet 

 

Vi dro fra Hamar klokka 0830 i tåke og regn og ankom Lom i strålende påskevær. I Leirdalen varmet sola godt så det å pakke pulkene ble heldigvis ikke en kald affære. Klokka 1300 forlot vi vinterparkeringa og stabbet oss oppover til Leirvassbu. Følelsen av å være tilbake til Jotunheimen ble nesten for overveldende. Fjellene reiste seg så estetisk og majestetisk fra bakken – hvite og mektige. Skagsnebb, Geite, Storebjørn, Stetinden og ikke minst Kyrkja. I en tid hvor alt er i bevegelse og utvikling er det befriende å komme til et sted hvor utviklingen står mer eller mindre stille – fjellene har vært de samme i mange, mange år og bærer på mange historier om den tiden fra jakt og samlersamfunnet og pionertiden på 1800-tallet og fram til i dag. Det er så mye vi ikke vet. Men fjellene vet. Alt ble så vakkert og lykkefølelsen var så stor der jeg dro pulk, side om side med Espen. Jeg klarte ikke å slutte å smile.

Om jeg var for rusa på fjell og høye tinder, eller hva det var som gjorde at vi gikk galt, det vet jeg ikke. Men ved Leirvassbu tok vi feil retning og var på god driv ned til Visdalen. Går det an?! En bomtur på 8 km og klokka var allerede blitt langt på formiddagen. For en idiot!

 

Opp til Høgvaglen var den tyngste motbakken på turen. 100 høydemetre rett opp, rett til himmels. Skia måtte av og jeg måtte lene meg godt framover og bruke alle kreftene jeg hadde for å få pulken opp. Snøen var løs og det ble en rytme på to skritt fram og ett tilbake. Men oppe på toppen gjenstod det bare nedover. 150 høydemetere og 3-4 km til Langvatnet og Langvassbua. Det ble et kappløp med tiden, for det gjaldt å finne hytta før det ble helt bekmørkt ute. Etter sju timer med pulktrekking kunne vi endelig ta av oss skia og installere oss i den bittelille og koselige bua på 25 kvm. Bua har alt man trenger og mer til: to senger (en vanlig og en køyeseng) på hver sin side av et spisebord, vedovn og en liten kjøkkenkrok med en gassbluss – og fjellene helt innpå. Her kunne jeg godt blitt for alltid. 

 

Søndag 13.03.16: Innedag

 

Været ble som yr hadde meldt: mildvær. Toppene som omkranset hytta har ligget gjemt bak tåka i hele dag. Vi har derfor brukt dagen i dag til å gjøre hytta klar for å bli bebodd en hel uke. Vedkuber har blitt hogd og tissegroper blitt gravd. Sittebenken langs hytteveggen har også blitt gravd fram – klar for finværet. Og hvis ikke yr har skiftet mening så kommer finværet i morgen og blir værende resten av uka. Utenom å grave og hogge så har vi lest – masse. Både om snøskred, i UTEmagasinet, DNTs årbok fra 2013, Donald fra 1983 og om geologi, fauna og historier fra Jotunheimen. Espen har jobbet med skole. Hver sin interesse…

 

Mandag 14.03.16: Årets første 2000 meter topp og første fjelltopp med ski på beina

 

Det var da jeg stod opp i dag tidlig at jeg så konturene rundt her for første gang. Nå kunne jeg helt tydelig se Langvatnet og odden hytta ligger på. Utover morgentimene kom fjellene mer og mer til syne. Espen og jeg var veldig gira på topptur i dag etter en innedag i går, så vi drøyde ikke avreisen fra hytta noe særlig. Etter å ha spist nystekt brød med ost og syltetøy på, gjorde vi oss klare for dagens tur.

Skyene slapp mer og mer tak i fjellene og med ett ble vi stående i hjertet av Jotunheimen med knallblå himmel, ruvende fjell og en var og god sol. Snøen var fortsatt våt etter mildværet i går og den kom nok ikke til å bli mindre våt sånn som sola varmet i dag. Dagens topp ble Sørvestre Urdadalstindan (2005 moh og 2080 moh). Oppstigningen begynte med én gang og med en brennende sol i ryggen ble alt av votter, lue og jakke lagt fort ned i sekken. Bollen som vi gikk oppover var sånn passe ubehagelig sånn i forhold til skred, så vi gikk med litt hjerte i halsen begge to og holdt god avstand mellom oss. Men oppe ved 1700 moh flatet det ut og vi kunne anse som skredfaren for over.

 

Etter 2 timer var vi på årets aller første 2000 meter topp, Urdadalstinden SV2 (2005 moh). Her satte vi oss like ned for toppvarden, i le for vinden, og spiste matpakka vår. Og for en utsikt! Nordvestover kunne vi se Smørstabbreens mange omkransende topper, vestover Skagastølstindane og Gjervasstinden, østover den rakryggede Helstuguryggen som lokker hver en tinderangler. Nærmest oss var Langvasshøe og Visbretinden og minnene fra en varm høstdag for noen år tilbake kom strømmende på. Lente vi oss litt framover og kikket mellom Visbretinden og Semelholstinden kunne vi se den norskeste toppen av dem alle – Galdhøpiggen.

Etter en halvtime med å sitte slik å titte og nyte utsikten beveget vi oss bort til dagens topp nr. 2, Sørvestre Urdadalstinden (2080 moh), hele 75 meter høyere enn den toppen vi akkurat hadde spist matpakka vår på. Bestigningen tok ikke mange minuttene og vips så var fellene pakket ned i sekken og vi var klare for returen ned til hytta. 712 høydemetre med skikjøring i våt snø som plutselig lugget litt. Skikjøringen ble deretter. Det var ikke det bildet jeg hadde malt meg i forkant av turen. Jeg hadde stor tro på at vi skulle leke oss i pudder og nysnø i bitende kulde. Men utsikten vi hadde når vi kjørte nedover var så fin og været så godt at det var litt det samme hvordan snøen var. 

 

Mens vi var på topptur hadde vi fått besøk av en snøscooterbande som hadde vært innom med ekstra gassdunk til oss. Da vi kom tilbake til hytta stod det en scooter igjen utenfor og døra inn til hytta var låst og nøkkelen vår hang inne i hytta. Vi hadde rett og slett blitt låst ute. I håp om at scootergjengen skulle vende tilbake til åstedet, satte vi oss ved hytteveggen og ventet. Etter to timer med venting hørte vi endelig scooterdur. Flaks for oss (eller for Lom fjellstyre sin del) at det var såpass varmt ute, ellers hadde det sikket godt med ei rute eller to. Vi ble låst inn og fikk tatt av oss det våte og svette tøyet. Så ventet reinsdyrgryte med storslagen utsikt over til Svartdalspiggen og Knutsholstinden med Leirungskampen i midten. Sola var på vei ned og det ble skygge og mørkt i dalen og toppene rosa.

 

Da mørket hadde lagt seg og nymånen og stjernehimmelen lyste opp nattehimmelen dukket også nordlyset fram. For en fantastisk naturopplevelse. 

Tirsdag 15.03.16: Høgvagltindane

 

Dagen startet tidlig. Klokka 0620 våknet jeg opp og fyrte i ovnen, som jeg pleier, før jeg gikk ut for å tisse. På andre siden av bordet sov Espen og jeg kunne høre han puste tungt. Jeg strakk meg ut for å få tak i kryssordbladet som lå ved siden av han og la meg i senga igjen for å løse kryssord mens jeg hørte det knitret og sprakte koselig i ovnen der hvor flammene fikk mer og mer tak i veden. Ute var det skyfri himmel og soloppgang. Kryssordet holdt meg våken i en times tid, men da jeg ikke klarte å finne et annet ord for falsk på seks bokstaver, sovnet jeg også, og våknet en time senere.

 

Om gårdagen var varm så var denne dagen stekende. Stillongsen lå igjen hytta og lue, votter og skalljakka lå langt nede i sekken, vel vitende om at det ikke skulle frem før 2000 meters høyde. Dagens topp var Høgvagltindane, Søre (2015 moh) og Midtre (2066 moh). Vi krysset Nedre Høgvagltjønnen (1400 moh) og opp til Høgvaglbreen. Noen få kuldegrader i natt hadde forvandlet gårdagens våte snø til skareføre i dag. For Aron var det litt vondt å gå da han tråkket gjennom det øverste skarelaget, men sokkene hans hang igjen på tørkesnora over ovnen i hytta. Han fikk klare seg uten i håp om at han ikke kom til å bli alt for sårbeint. 

Etter 2,5 time stod vi ved noe som kunne minne om varden på Søre Høgvagltinden (2015 moh) og ikke lenge etter stod vi også på toppen av Midtre Høgvagltinden (2066 moh). I motsetning til Søre var det her helt vindstille. Vi satte oss ned på liggeunderlaget og spiste matpakka vår med tidenes utsikt – for en kantine! Aron fikk også fire brødskiver med smør på som gikk ned på høykant. Her ble vi sittende i 1,5 time. Ingen grunn til å haste ned til hytta med det første. 

Nedkjøringen var rett og slett balle. Jeg hadde et lite håp om at skaren skulle holde oss oppe. Men rett som det var, både i utide og tide – men mest i utide, skar skiene plutselig gjennom skaren og tok liksom kontroll over skia. Vi skulle ikke få være herre over egne ski. Det ble noen knall og fall både for Espen og meg nedover. Best å holde farten lav.

 

Nede ved Langvassbua var det afterskiparty med øl til Espen og Solo til meg. Etterpå varmet jeg opp vann som Espen helte over meg – turens første dusj!

 Stjernehimmel og grønnskjærende nordlys i kveld også!

 

Onsdag 16.03.16: Skarddalstinden (2100 moh)

 

Enda en ny dag med skyfri himmel og stekende sol. Planen for dagen var å bestige Skarddalstinden (2100 moh) og se om vi klarte å traversere over til Skarddalseggje (2159 moh) via breen som kobler de to toppene sammen til et felles massiv. Vi hadde lite tro på at dette ville være en skitopp, men det gjorde lite slik som skiføret var nå.

 

Vi tok oss lett opp til punkt 1899 moh ved å manøvrere oss mellom snøfrie steiner. Herifra hadde vi et lite håp om å krysse breen for så å klyve opp nordveggen til Skarddalseggje. Men vi trengte ikke å se på ruta noe særlig lenge for å forstå at det ikke var et alternativ allikevel. Vi fikk nøye oss med Skarddalstinden. Så vi la igjen skiene ved 1899 moh og gikk de siste 201 høydemetrene til fots.

 

På toppen hadde vi helt prima utsikt! Selv om det blåste en god del prøvde vi å søke ly for vinden bak toppvarden. Vi ble sittende her en god stund før vi returnerte tilbake til skia. Nedturen ble langt ifra en nedtur, tvert om. Det øverste henget bød på tørr og fin snø og vi fikk for første gang følelsen av å kjøre ordentlig på ski på denne turen. I det steinete henget lå det skare som vi slo igjennom og vi jobbet oss nedover ved å kjøre hoppsvinger. Nederste delen kunne vi glede oss over et hardt skarelag som holdt oss oppe og vi kunne øke farten og kjøre ordentlig på ski igjen. Dette var en topp som vi hadde minst tro på som skitopp, men viste seg at den bar på den fineste snøen hittil. Gull! 

Tilbake til hytta ble det igjen afterski ved hytteveggen med kaffekopp og felles kryssordløsing. Her var det riktig godt og varmt og aldeles vindstille. Jeg satt uten jakke og i t-skjorte. 

 

Ved kveldens tannpuss kunne vi for tredje kvelden på rad oppleve en majestetisk stjernehimmel og en halvmåne som lyste opp og kastet skygger på fjellene og gjorde fjellene mer levende enn på dagtid. Mot nord kunne vi skimte et grønt lysbånd på himmelen – nordlys i dag også! 

Torsdag 17.03.16: Avreise

 

Dagen i dag bestod av å pakke sammen sakene våre og vaske oss ut av Langvassbua. I frisk bris og overskyet himmel forlot vi den koselige bue ved Langvatnet og returnerte tilbake til bilen. Ved Leirvassbu begynte det å småregne og mørke skyer var på vei innover i høy fart. Topptur til Storebjørn ble derfor ikke noe av allikevel. Men med oss tilbake til sivilisasjonen hadde vi en opplevelse med oss som bare hører oss til. 

 

 

 

Please reload