© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Med tarp og fiksestang i Vassfaret

September 29, 2014

Denne helgen var satt av til Jotunheimen med Lone, og Aron skulle også få følge med. Heldig som jeg var fikk jeg nokså fritt spillerom på hvilke topper vi skulle gå, men området var grenset til Valdresflya-området. Jeg så meg ut noen topper i nærheten av Glitterheim og begynte å glede meg til denne helgen: tur med Lone og nye 2000-meters topper i samlingen min – prima! Men da helgen nærmet seg spådde yr.no snøvær og vind opp til 26 s/m ved Glittertinden og igjen måtte helgeplanen endres.. 

 

Cecilie Skog ble byttet ut med Lars Monsen, klatretauet med fiskestang og tarpen ble en erstatning for teltet, sammen med Jonas Alaska, bestekompisen til Lars Monsen. Destinasjonen ble Sør-Valdres, nærmere bestemt Vassfaret ved Hedalen.

 
Fredag 26. september
Fredag ettermiddag ankom jeg Vassfaret. I det jeg stoppet for å betale vegavgiften, spydde Aron i buret sitt. Inn ved Storekrakvegen stoppet jeg bilen, tittet på kartet som jeg hadde fått kjøpt på bokhandelen på Dokka i en halvtimes tid, før jeg bestemte meg for å ringe Lone og høre hvor langt hun hadde kommet. Hun var på villspor og hadde kjørt for langt. Jeg så for meg at jeg måtte vente minst to timer før hun ankom Vassfaret, så jeg bestemte meg og lage camp på andre siden av elva mens jeg ventet, til tross for at vi egentlig hadde bestemt oss for å ligge ved Storekrak i natt. Men Lone spolte seg oppover og innover dalene og ikke før jeg hadde rukket og feste tre av fire hjørner på tarpen stod Lone allerede der, blid som ei sol. På grunn av vinden som også herjet her,  valgte vi heller å slå opp teltet som Lone hadde med. Det ble en helaften tacorama inne i teltet før Lone sloknet i soveposen og jeg ble liggende våken og studere kartet.
 
 
Lørdag 27. september

Jonas Alaska disket opp egg og bønner til frokost, ikke normal turkost for Lars Monsen, mens Aronsen forsynte seg godt både fra Lones og min avføring. Så pakket vi sammen utstyret og kjørte videre oppover Storekrakvegen og parkerte ved bommen ved Bogsætra. Siden vi skulle bevege oss litt over tregrensa og på grunn av vinden som fortsatt var, så valgte vi å ta med teltet videre og la igjen tarpen i bilen. Fra bommen tuslet vi videre oppover grusveien og fulgte etter hvert stien oppover til Storekrak. Inntil hytteveggen til Storekrakkoia spiste vi lunsj og fyrte opp primusen så vi fikk en kaffekopp. Utrolig herlig å bare sitte i inntil hytteveggen og kjenne varmen fra solen i nydelige høstfarger og være på en tur hvor klokken, tiden og planleggingen er lagt bort.

1/8
 
 
Etter en god pause ble det litt "elle melle, deg fortelle" på veivalget videre. Vi fulgte stien mot Buvasskoia og gikk inn til Fiksetjernet hvor vi la fra oss sekkene og testet fiskelykken.
 
Etter fire kast med fiskestanga konstaterte vi at her var det ikke noe fisk å få i dag, så vi satte oss heller ned i lyngen og skravlet litt i stedet. Vi hadde begge et ønske om å brenne bål denne kvelden. Dermed måtte vi ned til tregrensa igjen. Fordi kartet mitt ikke dekket området lengre sørover enn til Fisketjernet, så valgte vi å gå tilbake samme veien som vi kom og slo leir rett nedenfor skoggrensen. Her blåste det mye mindre og til vår store glede lå det allerede en stor haug med ferdig snaket ved til oss. Dermed slapp vi vedsankingen og all jobben som følger med ved å ha et solid bål utover kvelden. Kanskje ikke helt i Monsens ånd å bruke ferdig sanket ved, men det var helt og holdent i min og Lones ånd, så da ble det slik. Etter vi satt opp teltet sånn nogen lunde bra midt i blåbærtuene, fikk vi fyr på bålet og grillet bakt potet med diverse snasendt tilbehør. Til dessert var det solide mengder med kokt fløte, såkalt panna cotta, og blåbær. Mørket kom sigende og stjernehimmelen stod høyt på himmelen. Da vi nesten hadde brent opp all veden pusset vi tennene og la oss i soveposen i teltet. Men vi sparte nok ved slikt at vi hadde til i morgen tidlig.
 
Søndag 28. september

 

I natt blåste det opp på nytt. Innimellom føltes det som om vinden filleristet teltet. Men inni teltet var det lunt og godt. Da vi sto opp i dag hadde vinden løyet ganske bra, så vi satte oss ut og fikk fyr på bålet igjen og brant opp resten av veden mens vi spiste havregrøt og drakk kaffe. Etterpå gikk vi en tur opp til Ørneflag (1243 moh). Her blåste det skikkelig kraftig så visiten ble kort. Tilbake ved sekkene våres og den nedpakkede campen satte vi oss ned og spiste lunsj, før det bar nedover til bilene. Ble en liten sosial pause på Statoil på Bagn før vi skilte lag og dro hver vår vei: Lone til Geilo og Aron og jeg til Stange.

 

 

 

Please reload