© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Romsdalseventyr blir til teltliv i Hurrungane

July 30, 2014

Romsdalsturen med Siri stod endelig snart for dør. Vi håpet på godvær, for nå skulle det klatres. Målet var å bli fjelldronning, bestige de syv klassiskerne som befinner seg i Romsdalstindene; Romsdalshorn (1550 moh), Store Vengetind (1852 moh), Store Trolltind (1788 moh), Kvanndalstind (1744 moh), Juratind (1712 moh), Kongen (1614 moh) og Dronninga (1544 moh). Romsdalshorn ble besteget i fjor sammen med bestefar (les om turen her), så vi hadde bare seks topper igjen og ni dager å ta av. Bestemor og bestefar skulle også komme og møte oss i Åndalsnes fra søndag til tirsdag. Bestefar skulle bli med oss opp Store Trolltind og gjenta suksessen fra i fjor da han debuterte som klatrer opp Romsdalshorn. Værmeldingene for Åndalsnes og Romsdalen bød ikke på klatring i Romsdalsalpene. Da vi var klare for å reise til Åndalsnes torsdag ettermiddag påstod fortsatt  yr at vi kunne ville få finvær på fredag og kanskje lørdag, ellers regn, vi hadde virkelig håpet at yr skulle ombestemme seg. Ved Vinstra bestemte vi oss for å ta av ved Otta og følge rv 55 til Turtagrø istedet. Da kunne vi bestige Store Skagastølstinden (2405 moh) først, så kunnne vi se om værmeldingene for Romsdalen bedret seg på lørdag, hvis ikke kunne vi bare bli ved Turtagrø og heller klatre på 2000-meterstoppene i Hurrungane.

 

For utenom været var det et hinder til i løypa: jeg hadde blitt syk. Snørrete, hoste, tett og feber. Jeg tenkte som så at ingen ting vil gjøre med friskere enn å komme opp i fjellheimen. 

 

Fredag 25. Juli 2014 kl. 1154

Værmeldingen påstår at det skal regne i Romsdalen hele neste uke og det ser ut som at målet om å bli fjelldronning blir utsatt i år også. Typisk, nå som det har vært tropevarme i hele Norge over en lengre tid. Men været er det ikke noe man får gjort noe med. Det er som det er, dessverre. I stedet må man løfte blikket opp og lete etter andre alternativer. Okey, kanskje vi ikke løftet blikket så veldig opp, for det kom vel ikke som en overresakelse at vi ble trekt mot Jotunheimen og Hurrungane. Så da vi kom til Otta svingte vi av E6 og siktet oss inn mot Sognefjellet i stedet, i all håp om å bestige Store Skagastølstinden i morgen med planlagt avreise fra Turtagrø kl. 0400. Jeg krysset alt jeg hadde i håp om at sykdommen ville gi slipp til i morgen. Da vi kom fram til Turtagrø kl 2310 i går natt, var det bare å få satt opp teltet så fort som mulig og få lagt seg i soveposen, slik at vi i det minste ville få 3,5 time med søvn. 

 

Da vekkerklokka ringte kl 0320, måtte det diskuteres. Skulle vi ut på tur eller bli i teltet? Yr.no mente det kunne komme regn fra kl 1400 og muligens regn og torden. I tillegg hadde ikke jeg ikke akkurat sovet meg frisk på de få timene med søvn. Dermed ble topptur til Storen satt på vent inntil videre. Nå skulle vi jo tross alt bli her litt over en uke og stresse med tur opp til Storen i dag var ikke nødvendig når kroppen ikke var frisk. Jeg hadde aldri klart og begi meg utpå en 12-15 timers tur i den tilstanden jeg nå befinner meg i. Dermed blir det teltdag på meg med full fokus på hvile. Siri har tatt seg en løpetur. Jeg håper jeg er såpass bra i morgen at jeg klarer å gå Soleibotntind-traversen. Den turen tåler littregn også. Jeg har også en ambisjon om å bestige de resterende toppene jeg har igjen i Hurrungane i løpet av turen, nå som vi ikke får blitt fjelldronninger. Men det har jeg ikke fortalt Siri om enda. Jeg får heller ta en dag om gangen. For utenom været, så må jeg jo også bli frisk først. Men rute er i det minste tegnet opp og gått gjennom, sånn for sikkerhetens skyld.

 

Lørdag 27. Juli 2014

Les om turen over Soleibotntindtraversen her

 

Søndag 28. Juli 2014 kl. 1507

I dag har vi drukket kaffe, spist en god porsjon med havregrøt - særlig Siri og hatt et forfriskende og absolutt trengende bad i elva. Ellers har vi fått flytta på teltet litt, for Siri syntes at underlaget ikke var flatt nok. Sånne bamseliggeunderlag-folk altså, alltid må de ha det så flatt som mulig... Vi har også fått besøk av ei vennine av Siri, Torunn, som jobber på Skogadalsbøen i sommer. Hun tok seg en sporty løpetur over Keiserpasset og til Turtagrø og tilbake mellom frokost- og middagsserveringen. Ellers har vi spist stekt egg til lunsj, tatt en liten blund og senere venter det pannekaker til middag. For en dag! Vi er litt spente på hvordan været utvikler seg. Det ser ikke ut som det blir like bra som langtidsmeldingen spådde. Slik som det ser ut nå skal det komme regn hver dag, omtrent midt på dagen. Det er langt i fra hva som er ønskelig fra våres side, da vi mer enn gjerne kan tenke oss å ha tørt fjell når vi skal opp på Storen. 

Mandag 28. Juli 2014 kl. 2141

Egentlig hadde vi på vekkerklokka kl 0320 i natt, med Storen som vårt mål for øyet.  Men etter en siste oppdatering på yr ble svaret klart: ingen topptur på Storen i dag heller. Dermed sov jeg til kl 0730 i stedet. Hva er det med denne feigheten ovenfor Storen? Hvorfor går vi ikke bare? Hva så om vi må snu på grunn av været, men da har vi i alle fall prøvd. Å sitte i teltet og se på været som kommer eller som ikke kommer er ikke å prøve. Jeg pleier da aldri å holde igjen for en tur. Men i morgen skal vi avgårde. Vi har sett oss lei av feigheten og tafattheten våres. Vekkerklokka er satt på kl. 0320.

 
Tirsdag 29. Juli 2014

Kom vi oss opp på Storen eller ei? Les mer her

 

Please reload