© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Veslbrean rundt

September 7, 2013

Dro opp til Leirvassbu fredag kveld sammen med Marit. Det var så vidt vi fikk liv i Fridamor, men hun ville være med på tur etter litt om og men. Planen var å treffe Pernille i helgen, men dessverre ble det en missforståelse, slik at jeg trodde at hun skulle komme til Leirvassbu på fredagen og hun trodde at vi skulle møtes på Olavsbu. Etter en liten leterunde på Leirvassbu og telefon til Gørild, forstod vi at her hadde det skjedd en missforståelse. Derfor valgte Marit og jeg å gå en tur på lørdag i håp om at Pernille ville komme til Leirvassbu i løpet av lørdagen. Marit og jeg valgte derfor å gå Veslbrean rundt. 


Vi våknet opp til tåke, men opphold. Spiste frokost på "senga". Etterpå kjørte vi ned Breabakkan og parkerte Frida der. Etter å ha kryssa Leira, måtte vi av med skoene for å krysse Storbreagrove. Ved kryssinga av Veslbreagrove kunne vi heldigvis beholde skoene på. Deretter siktet vi oss inn på den første renna opp til Skagsnedd (2003 moh). Renna var ikke like løs som fryktet og vi kom opp rett på toppen. Mens vi gikk oppover ble jeg litt stresset over regnværet som ikke var meldt, som lå over Leirvassbu. Heldigvis fikk vi bare noen få dråper, men tåka omkring oss gjorde at steinene var for det meste glatte og sleipe.

 

Magene våres rumlet godt opp klyvepartiet før toppen, så det ble en etterlengtet lunsj på toppen. Tåka nå blitt så tykk at det eneste vi så var hverandre, dessverre... 

 

Etter lunsjen gikk vi bortover eggen mor Bakarste Skagsnebb (2093 moh). Vi var litt spente på hvordan vi skulle komme oss opp den bratte veggen før toppen uten sikringsmidler, men når vi kom nærmere så vi at det gikk fint å klyve på venstresiden av de to hammerne. Herifra gikk det lett opp til toppen. 

 

 

 

Fra Bakarste Skagsnebb gikk det enkelt og greit bort til Hurrbreatind (2064 moh), Veslbreatind (2092 moh) og Storbreatinden (2018 moh). Fra Storbreatind og ned på eggen til Storbreahøe, også kalt for Jervefonne (2001 moh), måtte vi ta en ca. 15 m lang rappell. Dette var Marits første rappelering og hun fikk lov til å være den første til å teste bursdagsgaven min fra Siri, Couiloir Harness fra Black Diamond (bare 230 gram). Eggen videre til Storbreahøe var luftig noen hundre meter til før den gikk over til en bre rygg. 

 

 

 

 

Turen ned fra Storbreahøe (Norges nest laveste 2000 meter topp) skulle egentlig være enkel og grei. Tåka gjorde at vi mistet litt retningssansen, så jeg tok ut kompasskurs for veien ned, da jeg var klar over at det beste var å holde mest mulig mot Storbrean. Ikke bare var det kommet luftboble i kompasset, men jeg glemte også å legge kartet mot nord før jeg tok ut kursen. Så vi havnet formye mot Veslbrean. Derfor brukte vi mye tid og klunder på å komme oss ned. Steinura her var løs, og vi gikk oss rett og slett litt fast. Noe som gjorde at vi brukte to ekstra timer på veien ned. 

Da vi endelig hadde kommet oss ned fra Sorbreahøe og krysset Storbreagrove på nytt, uten sko, var det begynt å mørkne. Frida tok oss villig tilbake til teltet ved Leirvassbu, hvor vi laget en deilig middag. Pernille hadde enda ikke dukket opp, så vi satte oss i pesiestua i Leirvassbu og planla neste dags tur. Værmeldinga lovet oss i det minste sol. 

 

Tid: 12 timer.

 

Please reload