© 2023 by The Mountain Man. Proudly created with Wix.com

Subscribe for Updates

  • Black Facebook Icon
  • Black Instagram Icon
  • YouTube - Black Circle
  • Blogger Social Icon

Stygghøe-traversen

July 22, 2013

Søndagen ble brukt som hviledag, deriblant en tur innom Lom Bakeri, etter å ha besteget Gjervasstind på lørdagen. Campen ble forflyttet til Visdalen, nær Spiterstulen, hvor vi skulle tilbringe de neste dagene. Oppmerksomheten vår ble tidlig trukket mot Styggehøe (2213 moh), og etter litt lesing i boka til Julia og Morten Helgesen, ble det avklart at vi skulle gå Styggehøe-traversen; Styggehøe Øst (2200 moh), Styggehøe (2213 moh), Styggehøe V1 (2011 moh) og V2 (2003 moh).

 

Vi startet avreisen kl 0700 fra teltet og kjørte bil til parkeringen til Spiterstulen. Vi krysset Visa med en gang og fulgte en merket sti et lite stykke. I følge Helgesen x2 skulle man kunne krysse Tverråe der den delte seg i flere løp, like før den fløyt sammen med Visa. "Her kan elva steingås, eller verste fall vades uten den verste dramatikken", hevdet de. Det var mye vann i Tverråe og vi brukte over to timer på å krysse elva. Trolig gikk vi litt for langt opp, men det var umulig å steingå elva.

Vi gikk opp vestryggen av Styggehøe. Her var det nokså bratt, men til gjengjeld tok vi høydemeterne raskt. Vi måtte gjennom et lite klyveparti før vi kom opp på snøen på ryggen. Fra den vesle fortoppen var det enkelt å over topplatået via Østtoppen til topps. Jeg trodde at Østtoppen var min 2000m-topp nr. 30, men jeg hadde telt feil, så feiringen var forgjeves. Det viste seg at min topp nr. 30 var Skeie, og Styggehøe ble derfor topp nr. 32.

Snaut en kilometer fra Østtoppen, lå Styggehøe. Her spiste vi matpakkene våres og nøyt sommerværet og utsikten over fjellheimen. Videre fulgte vi ryggen/eggen bortover/nedover til V1 og V2. "Ved foten av vestryggen på Styggehøe ligger to små, ubetydelige høyder", skriver Helgesen og Helgesen. Det var jo klart at disse måtte også med i samlingen. De mest utsatte passasjene omgikk greit ved å holde mot sør. Det var et lite parti som var ganske ekkelt å krysse, fordi steinura var både løs og bratt. Men vi gikk en og en om gangen, slikt at vi ikke løsnet noe som ville føre til steinras. Videre var planen å ta seg ned Tverråbrean etter å ha passert V1 og V2. På grunn av breens bratthet i starten og usikker på sprekkene som vi så titte frem, valgte vi heller å gå litt tilbake og heller gå Bukkeholsbrean et lite stykke tilbake, og så ned Bukkeholet. Breen og holet levde opp til navnet sitt, for vi så flere reinsdyr i området. Både nede i holet og flere som krysset breen. Det var derfor reinsdyrenes forspor vi fulgte tilbake over breen.

 

Nede i Visdalen valgte vi å bare vade over Visa med sko og all ting på, fordi vi ikke gadd å bruke like lang tid på å krysse Tverråe en gang til. Konkklusjonen ble at det var bedre å bare krysse ei stor elv, i stedet for mange små. Det gjorde ingen ting om vi ble bløte på beina, for da var jo turen nesten over. I tillegg stien på andre siden såpass mye brukt ("motorvei"), noe som gjorde at det fristet å bare følge den tilbake til Spiterstulen. Vi var tilbake ved Spiterstulen kl 2200. Da hadde vi gått i 14,5 time. Men det er som jeg sier: "Når man har hele dagen, så hvorfor ikke bruke den?". Jeg synes i hvertfall det var en veldig fin tur, men forstår hvorfor den ikke er så mye gått.

 

Please reload